NYTT FLYANGREP: En jemenitt betrakter ødeleggelsene etter et flyangrep i Sahar-distriktet nord i Jemen onsdag. Det er en frykt for at eksporten av ammunisjon til Emiratene kan ende opp i det krigsherjede landet. Foto: NTB Scanpix
NYTT FLYANGREP: En jemenitt betrakter ødeleggelsene etter et flyangrep i Sahar-distriktet nord i Jemen onsdag. Det er en frykt for at eksporten av ammunisjon til Emiratene kan ende opp i det krigsherjede landet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Syria

Regjeringen må slutte å gjøre reguleringen av norsk våpeneksport til ei hellig ku

Debatten blir ofte styrt av følelser der regjeringen får dette til å handle om at du enten er for eller imot norsk våpeneksport.

Meninger

Hvis regjeringen for alvor mener at Norge skal være et foregangsland i arbeidet med å hindre krigsforbrytelser og andre menneskerettighetsbrudd, må de slutte å gjøre reguleringen av norsk våpeneksport til ei hellig ku.

Mads Harlem
Mads Harlem Vis mer

Forrige fredag la regjeringen fram stortingsmeldingen om norsk våpeneksport i 2016. Ikke uventet er det eksporten av ammunisjon til Emiratene som har fått størst oppmerksom, fordi man frykter at dette kan ende opp i Jemen. Debatten blir ofte styrt av følelser der regjeringen får dette til å handle om at du enten er for eller imot norsk våpeneksport. Spørsmålet om hvordan vi skal klare å sikre en forsvarlig regulering av våpeneksporten slik at den ikke bidrar til krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd havner dessverre i skyggen. Dette er beklagelig. Skal vi være sikre på at norske våpen og norsk ammunisjon ikke brukes til å begå brudd på krigens folkerett slik vi ser i blant annet Jemen, er vi avhengige av å forstå det norske eksportkontrollregelverket, og hvordan det i dag brukes av Utenriksdepartementet når de godkjenner eksport.

Den norske våpeneksporten styres i dag i hovedsak av eksportkontrolloven fra 1987, en forskrift fra 2013 og retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport fra 2014. Det innbyrdes forholdet mellom disse regelsettene er i korte trekk at mens loven gir hjemmel for utfyllende forskrifter, regulerer forskriften hva som krever lisens. Retningslinjene gir veiledning til Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, og vedtas av departementet selv. I tillegg til å behandle den enkelte eksportsøknad, er det altså i all hovedsak det samme departementet som også setter de nærmere rammene for når søknader om eksport skal innvilges.

Den internasjonale våpenhandelsavtalen som ble vedtatt i 2013 representerte et veiskille i reguleringen av våpeneksport ved at den blant annet forbyr eksport av våpen og ammunisjon som brukes til å begå krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd.

Norge bidro aktiv til at avtalen ble vedtatt. Når det gjaldt implementeringen av avtalen i Norge, har regjeringen ment at det er tilstrekkelig å implementere den i retningslinjene som ble vedtatt i november 2014. I forbindelse med behandlingen av eksportkontrollmeldingen i 2016 ba imidlertid Stortinget regjeringen utrede om Norge burde implementere de særlige forbudsbestemmelsene i den internasjonale våpenhandelsavtalen i lov elle forskrift for å sikre et robust og etterprøvbart norsk regelverk for våpeneksport.

Svaret på dette vedtaket i Stortinget ga regjeringen i den eksportkontrollmeldingen som ble lagt fram i forrige uke. I meldingen viser dessverre regjeringen manglende respekt for vedtaket i Stortinget. Spørsmålet er ikke utredet. Det har ikke vært på høring. Innspill som er blitt gitt fra blant annet Røde Kors, er ikke blitt kommentert. Konklusjonen til regjeringen er at de ikke vil foreslå å inkludere tydelig bestemmelser om når våpeneksport skal avslås i verken loven eller forskriften. Dette begrunner de blant annet med at det er tilstrekkelig å ha slike forbudsbestemmelser i retningslinjene. De henviser også til viktigheten av å ha et tydelig, gjenkjennbart og forutsigbart regelverk for næringen.

For det første er det vanskelig å forstå hvorfor departementet mener at en lov- eller forskriftsregulering av Norges internasjonale forpliktelser vil medføre et dårligere regelverk for næringen. Vurderingen UD gir av tydeligere lovregulerte forbudsbestemmelser om norsk våpeneksport er også svært mangelfull. Det er blant annet ikke vurdert signaleffekten det vil gi til andre land med et svakere embetsverk enn vi har i Norge å ikke inkludere den internasjonale våpenhandelsavtalens bestemmelser i nasjonal lovgivning. Det er heller ikke vurdert hvilken betydning det vil ha for etterlevelse av den internasjonale våpenhandelsavtalen at man sannsynligvis vil kunne stille strengere krav til både embetsverk og næringen i å hindre at norske våpen og norsk ammunisjon blir brukt til å begå krigsforbrytelser eller menneskerettighetsbrudd hvis man tar inn forbudsbestemmelser i lov eller forskrift.

Årlig dør eller skades et stort antall sivile i krig og konflikt forårsaket av konvensjonelle våpen som er solgt fra land som ikke deltar i konflikten.

Skal vi få bukt med dette, er vi helt avhengige av at Norge ikke bare bidrar i prosesser med å framforhandle internasjonale konvensjoner om våpenhandel, men også feier for egen dør. Norge, som våpenprodusent og eksportør, må gå foran i arbeidet med å sikre etterlevelse av disse konvensjonene. Regulering av våpeneksport er et krevende arbeid hvor det er flere hensyn som må vektlegges.

Dette var også årsaken til at Stortinget ba regjeringen å utrede disse spørsmålene og ikke bare synse om det norske eksportregelverket, slik de har gjort i meldingen som ble lagt fram forrige uke. Skal vi sikre at norske våpen og norsk ammunisjon ikke vil brukes til bombing av sykehus, angrep på sivile og hindring av tilgang for humanitær nødhjelp slik vi ser i Jemen, trenger vi en regjering som tør å se på det norske eksportkontrollregelverket istedenfor å gjøre det til en hellig ku.