RETRETT: — Nå må Regjeringa bruke denne muligheten EU-domstolen har gitt til en «retrett i ære». Hvis ikke, vil historias dom bli hard, skriver Olaussen. Bildet viser Europakommisjonen i Brussel. Foto: NTB Scanpix
RETRETT: — Nå må Regjeringa bruke denne muligheten EU-domstolen har gitt til en «retrett i ære». Hvis ikke, vil historias dom bli hard, skriver Olaussen. Bildet viser Europakommisjonen i Brussel. Foto: NTB ScanpixVis mer

Regjeringen må snu

Datalagringsdirektivet er annullert og uten rettsvirkning.

Debattinnlegg

Det finnes ikke lenger noe EUs datalagringsdirektiv å innføre i EØS-avtalen, etter at EU-domstolen tirsdag erklærte direktivet ugyldig. Datalagringsdirektivet er med andre ord annullert og uten rettsvirkning.

Datalagringsdirektivet var ikke ferdigbehandlet i EØS, ettersom Island ikke har villet godkjenne det. Nye direktiver tas inn i EØS-avtalen kun når det er enighet om det mellom de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, og dernest enighet mellom EFTA-siden og EU i EØS-komiteen.

Derfor er det heller ikke behov for noen særskilte tiltak for å luke direktivet ut av EØS-systemet. Det forsvant på tirsdag, og skal behandles som om det aldri har eksistert. Floken er verre i EU, der de fleste medlemslandene har innført direktivet i sin nasjonale lovgivning. Det er variasjoner i de nasjonale lovene, men det generelle utgangspunktet vil nå være at disse lovene er i strid med EU-retten.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Mens EU nå strever med å rydde opp i denne situasjonen, vil det være svært spesielt om regjeringen skulle sende Norge ned i en tilsvarende hengemyr ved å importere direktivteksten. Det vil i så fall være en egen norsk lovgivning, utenfor EØS.

En viktig lærdom fra EU-domstolen er at en slik lov, lik direktivet, vil bryte med Norges forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. EU-domstolen fant at datalagringsdirektivet var i strid med bestemmelsene om respekten for privatliv og familie, ytringsfrihet og beskyttelse av personopplysninger i EUs charter for grunnleggende rettigheter. Dette er rettigheter som i stor grad også ligger i menneskerettighetskonvensjonen. Den internasjonale juristkommisjonen i Norge har tidligere påpekt at direktivet er i strid med konvensjonens artikkel 8 om personvern. Om regjeringen velger å lage en lov med direktivets innhold vil det opplagt bli møtt med rettssaker, og det synes nå like opplagt at datalagringen vil tape en sak for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Det var egentlig aldri flertall for dette direktivet i Stortinget, men Høyre sørget for at ikke altfor mange av deres stortingsrepresentanter fikk stemme etter egen overbevisning, slik at flertallet med AP kunne sikres. Nå må Regjeringa bruke denne muligheten EU-domstolen har gitt til en «retrett i ære». Hvis ikke, vil historias dom bli hard.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook