VENTER: 302 ungdommer står i fare for å bli hentet av politiet og sendt tilbake til landet de flyktet fra når de fyller 18 år, nesten halvparten av dem allerede i høst. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / 

NTB Scanpix
VENTER: 302 ungdommer står i fare for å bli hentet av politiet og sendt tilbake til landet de flyktet fra når de fyller 18 år, nesten halvparten av dem allerede i høst. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Mindreårige asylsøkere

Regjeringen ofrer ungdommer for symbolpolitikk og måltall

Antall ungdommer som skal sendes ut er rekordhøyt i år, simpelthen fordi denne regjeringen har rekordhøye måltall for tvangsreturer.

Meninger

Rekordmange ungdommer i Norge gruer seg til den dagen de fyller 18 år. 302 ungdommer skal oppbevares her til de runder 18, for så å sendes tilbake til det de flyktet fra. 130 av dem står i fare for å bli hentet av politiet allerede i høst, mange av dem nå i oktober. Flertallet av dem er fra Afghanistan. Flere har et reelt behov for beskyttelse.

RØDT-LEDER: Bjørnar Moxnes. Vis mer

Den dramatiske økningen i bruk av midlertidige tillatelser for mindreårige asylsøkere og flyktninger skyldes ikke en bedring i situasjonen i hjemlandet, men et politisk ønske om å øke antallet som kan sendes ut av landet, og å begrense antallet som kommer hit. I sin iver etter å oppnå skyhøye måltall for tvangsreturer, ofrer Regjeringen enslige mindreårige asylsøkere for symbolpolitikk, hvis premiss er basert på «veldig løse antakelser».

«Vi jobbet med et perspektiv om at ingen skal dø på min vakt. Det å bære en iskald, naken gutt ut av dusjen, det håper jeg at jeg ikke må gjøre igjen.»

Ordene kommer fra en tidligere mottaksleder. I tillegg til mottaksansatte har en rekke fagfolk, organisasjoner og helsepersonell lenge rapportert om hvordan konsekvensene av regjeringens innstramninger er direkte skadelige for sårbare og traumatiserte ungdommer. Historiene om selvskading, selvmordsforsøk og barn som forsvinner ut i en papir- og rettighetsløs tilværelse i Europas gater er mange.

Som om ikke den mangelfulle omsorgen var ille nok, har Vergeforeningen i lang tid blitt systematisk hindret i å gjøre jobben sin. Verger og representanter forteller at de opplever å bli vurdert som uegnede dersom de oppfyller mandatet som følger rollen deres, og føler seg motarbeidet av Fylkesmannen.

Antall ungdommer som skal sendes ut er rekordhøyt i år, simpelthen fordi denne regjeringen har rekordhøye måltall for tvangsreturer. Praksisen med å gi begrensede oppholdstillatelser til enslige mindreårige ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2009, der SV tok dissens. Etter blant annet Margreth Olins film «De andre», og det ble tydelig hvilket skadepotensial det faktisk hadde, gikk bruken kraftig ned.

I dag er det flere med slike tillatelser enn det noensinne har vært. Allerede i 2016 var situasjonen så ille at til og med vikarierende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg innkalte til krisemøte. Behovet for å sette hensynet til barnets beste til side begrunnes med et ønske om å avverge at flere sendes ut på flukt. Påstanden impliserer et premiss det ikke finnes forskningsmessig belegg for.

Det som gjør økningen i slike tillatelser ytterligere dramatisk er en annen innstramming gjennomført av den sittende regjeringen, med støtte fra Sp og Ap. På grunn av bortfallet av det som kalles rimelighetsvilkåret i forbindelse med internflukt, kan ungdommer som har et helt reelt behov for beskyttelse i Norge, uansett returneres til hjemlandet. Samme hvor urimelig det er.

Et stort flertall av dem som rammes er afghanske ungdommer, og en stor del av disse er andregenerasjons flyktninger som har levd uten dokumenter og rettigheter i Iran. Afghanistan er for dem er et fremmed land.

I takt med at antallet afghanere som får avslag har økt, har sikkerhetssituasjonen i landet eskalert dramatisk. Amnesty International slo nylig alarm om at situasjonen nå er så alvorlig at de vurderer praksisen som i strid med menneskerettslige prinsipper om at ingen skal returneres til tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling. FN, Røde Kors og andre organisasjoner melder det samme. Samtlige provinser er rammet av konflikten. IS er aktive i stadig flere. Samtidig anses Afghanistan for å være stadig tryggere av norske myndigheter.

Bortfallet av rimelighetsvilkåret medfører at afghanske 18-åringer kan henvises til områder der de ikke har nettverk, eller der andre forhold normalt ville medført at det ville bli regnet som urimelig. For de fleste er dette Kabul, den farligste provinsen, hvor flest sivile drepes og skades i konfliktrelatert vold, der antallet internflyktninger har eksplodert og hundrevis fryser i hjel på gata hver vinter. De fleste ender med å flykte på nytt.

Norge har faktisk et særlig ansvar for å ta imot afghanske flyktninger. Krigen ble framstilt som en humanitær hjelpeaksjon, men har bidratt til en humanitær katastrofe. Bomber skaper ikke fred, de skaper flyktninger. Når angrepsalliansen USA og Nato igjen øker sin tilstedeværelse i landet, lyder det hult når norske myndigheter samtidig anser det som «trygt nok».

Det er uholdbart at afghanske ungdommer ofres på grunn av måltall og symbolpolitikk. Omsorgssvikt og tvangsreturer for å avskrekke migrasjon vil alltid mislykkes, fordi de strukturelle realiteter bak hvorfor folk flykter blir ignorert.

Returer til Afghanistan er brudd på folkeretten og praksisen med midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige flyktninger er kortsiktig og umenneskelig, og må umiddelbart opphøre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook