Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Regjeringen på skråplanet

BIOTEKNOLOGI: Er regjeringens liberaliserende endringsforslag i samsvar med formålsparagrafen til den loven som skal endres?

Regjeringen har sendt på høring et utkast til ny bioteknologilov. Det foreslås betydelige endringer på noen av de mer grunnleggende områdene. Områder som stiller oss overfor alvorlige etiske utfordringer. Det har avfødt en debatt i Dagbladet. Først gjennom et innlegg fra Professor Jan Helge Solbakk (29.4). Dernest i et tilsvar fra Stortingsrepresentant Inge Lønning (10.5). Dessverre har de begge like lite å fare med. Dobbeltprofessoren i medisinsk etikk trives åpenbart best i rollen som partipolitisk agitator. Mens stortingsrepresentanten - og den tidligere professor - som vanlig er så glad i sin egen retorikk at det bare blir polemikk. Jeg deler Lønning sine mål, men ikke hans midler. Heller ikke her bør det være slik at målet helliger midlene - selv om det bare er snakk om argumentative midler.Saken dreier seg om forslag til en omfattende liberalisering av nåværende lov. Regjeringen ønsker å åpne for forskning og anvendelse av nye teknikker innenfor områder der dette - av etiske grunner - tidligere har vært forbudt. Det første området er forskning på befruktete egg. Det andre er bruk av PGD, preimplantasjonsdiagnostikk, eller genetisk undersøkelse av befruktete egg før de settes inn i kvinnens livmor, for så å kunne kvitte seg med egg som bærer med seg uønskete egenskaper. Mens det tredje er PGD i kombinasjon med vevsforlikhet, eller undersøkelse av vevstype for at kommende barn skal kunne være donor for syk bror eller søster. Det siste er Mehmet-saken satt i system. Og den virkelige grensesteinen for hvor langt regjeringen ønsker å gå i liberaliseringen.

FORMÅLENE ER i alle tilfelle de aller beste. Det skulle da også bare mangle. Det er først og fremst snakk om å hjelpe utsatte grupper av foreldre slik at de kan få friske barn, og at de ikke får barn med alvorlige, arvelige sykdommer. Jeg kjenner ingen eksempler på viktige teknologier eller forskning som ikke er blitt fremmet ut fra gode formål. Men hele vår moderne forsknings- og teknologi-historie er full av eksempler på at selv de beste formål kan føre til de verste konsekvenser. Det er altså ikke ut fra formålene vi kan bedømme om en ny teknologi er god eller dårlig. Det er konsekvensene som kan gi et slikt grunnlag. Og ettersom vi sjelden har full innsikt i de faktiske konsekvensene, så må vi gjøre våre vurderinger på grunnlag av de mulige. Forhåndsvurderinger av slike mulige utilsiktete konsekvenser er vel etablert innenfor andre typer av teknologianalyse. Etisk analyse som bare baserer seg på såkalt faktisk kunnskap er - unnskyld uttrykket - tøv.Det er svært få som mener at et befruktet egg ikke er noe mer enn en hvilken som helst celleklump. De fleste mener at det på en eller annen måte har med liv - menneskeliv - å gjøre. Det er i det minste et felles utgangspunkt. Et befruktet egg har i en eller annen forstand egenverdi; det har en verdi i seg selv, og ikke bare som instrument for å tjene andre formål. Med forskning på befruktete egg er det den instrumentelle verdien som settes i høysetet. Det er etisk problematisk. En utilsiktet konsekvens er at dette kan bidra til økende instrumentalisering i samfunnet på et så vidt grunnleggende område som menneskeliv, og synet på menneskeliv. Det skal fortsatt være forbudt å drive genetisk manipulering av befruktete egg. Men når man først har beveget seg ut på skråplanet, kan det lett bli et spørsmål om tid før egendynamikken i forskningssystemet blir så stor at også denne grensesteinen må flyttes.

MED PGD SKLIR man litt lenger ut på skråplanet. Instrumentaliseringens kraft økes ytterligere. Det er snakk om systematisk fravalg av egenskaper ved mennesket som vi ikke ønsker. Ja, det gode formål er å unngå alvorlige, arvelige sykdommer. Men det vil aldri kunne være noe entydig begrep. Det vil alltid være samfunnsmessig bestemt. Grensesteinene kan lett flyttes på i en endret samfunnsmessig sammenheng, der vi alle i større grad har vent oss til den nye teknologiens instrumentelle muligheter. Der egendynamikken i det nye teknologiske systemet er blitt stor nok. Og der denne egendynamikken begrenser våre muligheter til å velge andre, etisk mer forsvarlige alternativer. Det er selvfølgelig heller ikke noe klart og entydig skille mellom fravalg og tilvalg av ønskete egenskaper. Allerede i dag blir det PGD-tilbudet som fins i andre land - av norske, vel bemidlete par - i stor grad utnyttet til å styre henimot tilvalget av det eksplisitt ønskete - valget av barnets kjønn. Gjennom åpningen for PGD i kombinasjon med vevsforlikhet begynner farten nedover skråplanet virkelig å øke. Her er det snakk om en radikal flytting av grensesteiner. Det er ikke bare et spørsmål om systematisk tilvalg av egenskaper. Disse egenskapene skal være der for at det fødte barnet først og fremst skal tjene et instrumentelt formål, som donor for en syk søster eller bror. Da har ikke en gang det hele mennesket lenger en entydig egenverdi; mennesket blir i seg selv omgjort til instrumentell verdi.

I ET SAMLET perspektiv er det grunn til å stille spørsmål ved om regjeringens liberaliserende endringsforslag er i samsvar med formålsparagrafen til den loven som skal endres. Her heter det at den medisinske bruken av bioteknologi skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv. Hvis regjeringen står ved sine forslag etter høringen, bør det reises en debatt om det ikke også bør avkreves et forslag til endring av selve formålsparagrafen før saken kommer til Stortinget.PGD og PGD i kombinasjon med vevsforlikhet har et betydelig eksperimentelt preg. Det er vesentlige usikkerheter om mulige kortsiktige og langsiktige helsemessige konsekvenser for de fostrene som utvikles og de barna som fødes ved hjelp av de nye teknologiene. Etisk analyse bare på grunnlag av såkalte fakta blir da et enda mer problematisk forehavende. Det er grunn til å sette et kritisk søkelys på den - politiske - markedsføringen av dette som velutviklete og veletablerte behandlingstilbud. Mehmet-saken ble et dyrekjøpt eksperiment. Vi står overfor et felt der omfanget av teknologisk oversalg er påtakelig. Oversalget har jo allerede vært understøttet av alvorlige innslag av forskningsjuks innenfor tunge internasjonale miljøer. Det burde i seg selv tilsi en helt annen grad av varsomhet enn det som ligger i regjeringens raske bevegelser nedover skråplanet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling