DØDSSYK FREDSPRISVINNER: Liu Xiaobo, som lider av uhelbredelig leverkreft, får her hjelp til å spise av sin kone Liu Xia. Foto: NTB Scanpix
DØDSSYK FREDSPRISVINNER: Liu Xiaobo, som lider av uhelbredelig leverkreft, får her hjelp til å spise av sin kone Liu Xia. Foto: NTB ScanpixVis mer

Norge-Kina

Regjeringen selger ut alle prinsipper for et stykke laks

Liu Xiaobo får bare taushet fra Norge.

Kommentar

Statsminister Erna Solberg (H) har i flere dager nå nektet å kommentere nyheten om at den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, som lider av uhelbredelig leverkreft med spredning, ikke får reise til utlandet for å få behandling. Solberg toer sine hender og henviser til UD. Når nektet en statsminister sist å uttale seg om en sak som til de grader handler om Norges anseelse i verden?

Fredsprisvinner Liu Xiaobo soner en dom på 11 år for «undergravende virksomhet» i Kina. Etter planen skal han ikke slippe ut før i 2020. I forrige uke ble det kjent at han er prøveløslatt fra fengselet for å få behandling ved et sykehus. Gjennom kona Liu Xia og advokater har Liu Xiaobo ytret ønsker om å dra til utlandet for å få medisinsk behandling, eventuelt for å dø et annet sted enn i Kina. De kinesiske myndighetene har på sin side gjort det klart at han fortsatt er deres fange - uten rett til å forlate verken fengsel, sykehus eller Kina.

Fra internasjonalt hold er det kommet flere henstillinger om at den kreftsyke fangen må få reise. USAs nye ambassadør til Kina, Terry Branstad, sa på sin første pressekonferanse i Kina at Liu må få muligheten til å reise ut. Flere land har tilbudt ham behandling, deriblant Taiwan og Frankrike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs utenrikssjef Federica Mogherini, som representerer 28 EU-land, kom før helgen med et krav om at Liu Xiaobo må settes fri:

- I ly av Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobos sviktende helse og alvorlige tilstand forventer EU at Kina umiddelbart innvilger prøveløslatelse på humanitært grunnlag og lar ham motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller utlandet, heter det i uttalelsen fra utenrikssjef Mogherini.

EØS-landet Norge, som stort sett går i takt med EU i alle spørsmål, kunne enkelt ha hengt seg på med en støtte til EUs uttalelse. Det hadde verken vært unaturlig eller provoserende i forhold til Kina, skulle man tro. Men den lammende feigheten har åpenbart slått ned i de norske regjeringskontorene.

Unnfallenheten skyldes åpenbart den «fredsavtalen» som ble undertegnet da forholdet mellom Norge og Kina ble «normalisert» i desember i fjor. Der signerte de norske forhandlerne på en avtaletekst der Norge gir avkall på å kritisere det Kina definerer som kinesiske «kjerneinteresser» og «landets nasjonale integritet». Blant Kinas kjerneinteresser er Kommunistpartiets maktmonopol, og Liu Xiaobo er jo dømt for blant annet å ha utfordret nettopp dette.

Men Norge holder seg også med uttalte kjerneinteresser. Liu Xiaobos krav i manifestet Charta 08 var at menneskerettighetene også skal gjelde for vanlige kinesere. Ifølge den norske regjeringens hjemmeside ligger slike rettigheter «i hjertet av norsk politikk». Men handelsavtaler og lakseeksport ligger åpenbart regjeringens hjerter nærmest.

Det påfallende med denne regjeringens prinsipper er at de er så situasjonsbetingede. Vi husker alle den skammelige behandlingen som en annen fredsprisvinner, Dalai Lama, fikk da han besøkte Norge for noen år siden. Ingen i Solberg-regjeringen ville ta ham imot, og stortingspresident Olemic Thommessen (H) ba ham gå bakveien inn i Stortinget. Den samme stortingspresidenten hadde vært leder for Stortingets Tibet-komite. Det høres også med til historien at kommunalminister Jan Tore Sanner (H) var en av forslagsstillerne bak Liu Xiaobos kandidatur til fredsprisen.

Men nå styres denne regjeringen av Beijings potensielt sårede følelser. Det er liten ære i slik prinsippløshet og dobbeltmoral. Ser man denne saken i et historisk perspektiv, ser man klare paralleller til Ossietzky-saken. Fredsprisvinneren fra 1935 led av tuberkulose og døde i 1938 etter lange fengselsopphold. Det tyske naziregimet kalte tildelingen en hån mot Tyskland, og skremte daværende utenriksminister og kongefamilie fra å være til stede under seremonien i 1936. Saken er i ettertid kalt den største skandalen i fredsprisens historie.

Ossietzky kom aldri til Norge. Nå ser det ut til at Liu skal lide samme skjebne. Det burde påkalle et ord eller to fra statsminister Erna Solberg. Hvis hun fortsetter å vike unna, begår hun en tabbe som vil gå over i historien. Det holder ikke at embedsverket i UD har uttrykt sin medfølelse og sendt tanker til Liu Xiaobo og hans familie. Det er nummeret ved siden av å ønske god jul og godt nyttår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook