DEBATT

Debatt: Trygderettigheter

Regjeringen skaper fattige flyktninger

Kutt i trygderettigheter er et langt skritt i retning av en todelt velferdsstat.

Utfallet: Det foreslåtte trygdesystemet for flyktninger og innvandrere gir opphav til fattigdomsfeller, skriver kronikkforfatterne. Foto: Aleksander Andersen / NTB scanpix
Utfallet: Det foreslåtte trygdesystemet for flyktninger og innvandrere gir opphav til fattigdomsfeller, skriver kronikkforfatterne. Foto: Aleksander Andersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I sommer la regjeringen frem et høringsnotat om kutt i trygderettighetene for flyktninger og andre innvandrere fra land utenfor EØS. I høringsnotatet stiller regjeringen i utsikt at forslagene vil gi færre asylsøkere til Norge, mer rettferdighet og raskere arbeidsmarkedsintegrasjon, i tillegg til betydelige innsparinger på statsbudsjettet.

Når noe lyder for godt til å være sant, er det gjerne det. Forslagene vil neppe få stor betydning for asyltallene, og de er dårlig sosialpolitikk. Den sikreste virkningen er at de vil skape mer fattigdom og en større avhengighet av sosialhjelp og andre behovsprøvde ordninger som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse.

Det sies ofte at innvandrere fra land utenfor Europa har rett til trygdeytelser på lik linje med nordmenn fra og med dagen de får lovlig opphold i Norge. Slik er det ikke. Rett til sykepenger og dagpenger må først tjenes opp gjennom arbeid, og for en rekke trygder må man ha bodd i Norge i tre år før man får rett på ytelser.

Bare innvandrere med flyktningstatus har hittil vært unntatt denne ventetiden. Regjeringen foreslår nå å utvide ventetiden til fem år for blant annet alderspensjon og uføretrygd, og den vil gjøre reglene om ventetid gjeldende også for flyktninger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer