FIKK HJELP: Rania Al-Nahi har selv fått verdifull hjelp fra JURK. Nå reagerer hun på regieringens forslag til kutt i ordningen med blant annet fri rettshjelp. Foto: Privat
FIKK HJELP: Rania Al-Nahi har selv fått verdifull hjelp fra JURK. Nå reagerer hun på regieringens forslag til kutt i ordningen med blant annet fri rettshjelp. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Statsbudsjettet

Regjeringen straffer de svakeste

Ved å kutte statsstøtten til livsviktige hjelpeapparater skapes det et skille, og jeg er redd likestillingspolitikken går i revers.

Meninger

En gang i tiden sto jeg på bar bakke på Holmlia i Oslo. Jeg sto ikke alene, jeg sto med mine tre barn. Heldigvis kommer jeg fra en ressurssterk familie som aldri snur ryggen til, og verdens snilleste eksmann til mine to eldste barn, så jeg kom meg raskt opp på bena over natten.

Noe av det første jeg gjorde var å kontakte JURK (juridisk rådgivning for kvinner) for å få gratis råd og veiledning i et ellers så rotete byråkrati og offentlige instanser. Terskelen for å kontakte advokat var ganske høy, for jeg visste ikke på stående fot hva mine rettigheter var. Hjelp, veiledning og en innføring fikk jeg fra JURK av en nydelig saksbehandler, og jeg kunne senke skuldrene og kontakte en advokat mens ballen rullet videre i systemet. Jeg var heldig, fordi jeg er en ressurssterk kvinne, men slik er det dessverre ikke for alle kvinner.

Når regjeringen foreslår kutt i fri rettshjelp, og deriblant JURK, straffes de svakeste, mest sårbare, og den jevne borger i samfunnet vårt. For det er verdifulle tiltak som kommer utsatte og verdifulle grupper til gode. De studentdrevne rettshjelptiltakene gir gratis rettshjelp til alle som ikke har råd eller krav på å benytte seg av de ordinære rettshjelpsordningene som allerede fins. Bare i fjor behandlet de frivillige hjelpetiltakene bortimot 20.000 saker. Det er penger spart for samfunnet satt opp i et enkelt mattestykke. Gi dem to kroner og få ti kroner i gevinst. Hvordan skal regjeringen gjøre opp for kuttene sine?

Da synes jeg det er et paradoks at regjeringen går høyt på banen mot sosial kontroll, mens de samtidig kutter statsstøtte til hjelpeorganisasjonene som står i første linje og hjelper de mest sårbare.

Jurk opplyser på sine hjemmesider at de siden 1974 har gitt rettshjelp til over 50.000 kvinner. Erfaringene JURK har fått gjennom den praktiske rettshjelpen brukes i det rettspolitiske arbeidet. Dette har vært, og er, selve bærebjelken i ideologien som ligger bak JURKs eksistens.

Gjennom JURKs arbeid har de tilegnet seg unik kunnskap om kvinners faktiske rettslige situasjon, som for eksempel i hvor stor grad vold som er en del av kvinners liv og hvorfor ikke tallene for vold i nære relasjoner går ned. JURKs erfaringer gjennom flere tiår viser at verken et kjønnsnøytralt lovverk eller likestillingsloven er noen garanti for kvinners frigjøring, heller ikke for kvinners likestilling med menn.

En av JURKs viktigste målgrupper har de siste årene vært minoritetskvinner. En god del minoritetskvinner har utfordringer med språk, har liten sosial omgangskrets og få ressurspersoner rundt seg. Da stiller man svakt og er avhengig av noen som JURK til å hjelpe deg inn på riktig spor.

Terskelen og skammen for å løfte opp mobilen og taste inn nummeret til hjelpeapparatet sitter dypt inne hos mange, jeg har selv vært en av dem. Da er det viktig med et lavterskel tilbud med en spisskompetanse som er bygget opp over mange år, og som regjeringen nå fjerner med et pennestrøk. Ved å kutte statsstøtten til disse livsviktige hjelpeapparatene skapes det et skille, og jeg er redd likestillingspolitikken går i revers. Dette må ikke gå uimotsagt og nå må et samlet Storting komme på banen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook