VIL HA HELHETLIG VURDERING: Ansatte i asylmottak fortviler over at asylsøkere som har oppgitt å være enslige mindreårige flyttes til voksenmottak på grunn av den medisinske alderstesten. I noen tilfeller har det senere vist seg at disse er barn, skriver Bendix Jørgensen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
VIL HA HELHETLIG VURDERING: Ansatte i asylmottak fortviler over at asylsøkere som har oppgitt å være enslige mindreårige flyttes til voksenmottak på grunn av den medisinske alderstesten. I noen tilfeller har det senere vist seg at disse er barn, skriver Bendix Jørgensen. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Debatt: Alderstesting

Regjeringen svikter barn den plikter å beskytte

Alderstestene av asylsøkere dømmer barn til voksne, men forsvares av regjeringen med at det er «den beste metoden vi har». Sannheten er at vi ikke har en metode som fungerer.

Meninger

Ansatte i asylmottak fortviler over at asylsøkere som har oppgitt å være enslige mindreårige flyttes til voksenmottak på grunn av den medisinske alderstesten. I noen tilfeller har det senere vist seg at disse er barn. Regjeringen har gjentatte ganger løftet frem at det er viktig å sikre at voksne asylsøkere ikke blir boende på mottak for enslige mindreårige. Det er jeg enig i. Men det er enda mer alvorlig at barn blir overlatt til seg selv på voksenmottak, som det sårbare mindretall.

LEDER: Bendix Jørgensen, leder for mottakseksjonen i Norsk Folkehjelp.
LEDER: Bendix Jørgensen, leder for mottakseksjonen i Norsk Folkehjelp. Vis mer

Sammenlignet med mottak for enslige mindreårige asylsøkere er det ikke døgnbemanning på mottak for voksne og det er langt færre ansatte per beboer. Potensielt enslige mindreårige overlates til seg selv etter klokken fire.

Det er kjent at unge kan utsettes for trusler som menneskehandel og overgrep i løpet av sin tid i mottak. Det er derfor enda mer alvorlig når antatt overårige søkere viser seg å være barn og har bodd lenge på et ordinært mottak.

Vi ser at våre ansatte strekker seg lengre enn det som er påkrevd for å ta vare på unge beboere. Alle som har hatt en 16-/17-åring i hus vet at behovet for oppfølging fra voksne er stort – det gjelder selv for ungdom som ikke bærer på et krigstraume.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ungdommene på mottakene må reise alene til det stedet hvor de skal få forkynt vedtaket om at de vurderes som voksne, fordi de ikke lenger har rett til en følgeperson. Dette er ofte det mest dramatiske øyeblikket i en ung asylsøkers liv, og kan utløse selvskading, depresjon eller tanker om å rømme fra mottaket.

Det burde være i alles interesse at ungdommene da får omsorg og oppfølgning.

Den Norske Legeforeningen mener at medisinsk alderstesting er så upresis at den ikke bør ligge til grunn for avgjørelser rundt alder.

Det rettsmedisinske fagmiljøet skal overta ansvaret for testingen i februar, men ingenting tyder på at de har kommet frem til en mer presis metode.

Ifølge FN skal blant annet fysiske, psykologiske, miljømessige og kulturelle faktorer inngå i en alderstest. UDI sier at de gjennomfører en helhetlig vurdering før endelig vedtak. Samtidig opplever vi at flere av våre beboere som har fått oppjustert alder kun får sitt asylintervju gjennom Skype. Hvordan kan en saksbehandler da vurdere alderen?

For å sikre en reell helhetsvurdering må det utvikles en ny metode for psykososiale aldersundersøkelser som vektes tyngre enn den medisinske testen.

Slik situasjonen er i dag opplever vi at UDI ikke gjennomfører en helhetlig vurdering av alder før de flytter enslige mindreårige som er antatt overårige til voksenmottak. Og vi opplever at vurderingen som UDI legger til grunn ved endelig vedtak av alder, og dermed menneskers behov for beskyttelse, ikke er god nok.