Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Psykiatrien

Regjeringen svikter barna

Regjeringen har brutt Stortingets vedtak og sviktet barn og unge. De har lagt fram en Opptrappingsplan uten plan, uten opptrapping og uten penger. Hvor er det blitt av folkehelseministeren? Hvorfor nekter hun å uttale seg?

TRENGER HJELP: Det er folkehelseminister Sylvi Listhaugs ansvar å forebygge den sterke økningen i psykiske plager blant unge. Derfor har Psykologtidsskriftet og andre forsøkt å få henne i tale. Men hun skygger unna. Denne statsråden trenger hjelp – mye hjelp. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
TRENGER HJELP: Det er folkehelseminister Sylvi Listhaugs ansvar å forebygge den sterke økningen i psykiske plager blant unge. Derfor har Psykologtidsskriftet og andre forsøkt å få henne i tale. Men hun skygger unna. Denne statsråden trenger hjelp – mye hjelp. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Økonomisk forpliktende. Våren 2016 vedtok Stortinget (vedtak 108.54 (2016–2017) og dokument 8:43 (2015–2016)) etter initiativ fra KrF og V, at regjeringen skulle legge fram en økonomisk forpliktende opptrappingsplan (OTP) for barn og unges psykiske helse. Planen skulle være helhetlig, gå på tvers av sektorer, omfatte individ og samfunn og inneholde både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative tiltak. Først i høst, etter 3 ½ år, klarte Regjeringen å kvittere ut Stortingets vedtak (Prp. 121 S (2018-2019).

Nesten. For på veien fra Stortinget via Granavolden til regjeringen, ble ordet «økonomisk» borte. Med et pennestrøk ble Stortingets vedtak redusert fra å være økonomisk forpliktende til bare å være «forpliktende», dvs. til hult politikersnakk. For Regjeringen legger vel ikke fram saker for Stortinget som er uforpliktende?

Men slik ble det. Med proposisjonen fulgte knapt én frisk krone. Barneombudet kalte det et mageplask. Her manglet både plan og opptrapping. Proposisjonen var bare en liste over hva regjeringen hadde gjort før. Verken folkehelseministeren eller «sykehusministeren» ville stille i Dagsnytt 18. De sendte Høyres helsepolitiske talsperson som tappert forsøkte det umulige, å forsvare proposisjonen.

For psykisk helse har Bent Høie vært vår beste helseminister på mange tiår. Vi savner deg inderlig som minister for forebyggende psykisk helse, Bent Høie. Det er synd at du nå bare er «sykehusminister». Hvordan kunne du, av alle, stryke «økonomisk» fra planen som skulle styrke de svakeste av oss, barn som sliter, og så gi fra deg forebygging til en minister som er mer opptatt av at folk skal få velge pølser, øl og røyk enn å verne om barn og unges psykiske helse?

Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer og gir flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder enn noen andre sykdommer. Tre av fire starter i barne-, ungdoms- eller tidlig voksen alder, knapt noen av dem i alderdommen.

Psykiske plager øker sterkt blant unge. BUP har aldri mottatt flere med depresjon og angstlidelser og legemiddelbruken øker. Det er folkehelseministerens ansvar å forebygge dette. Derfor har Psykologtidsskriftet og flere andre forsøkt å få henne i tale. Men hun skygger unna. Hun vil ikke. For da må hun snakke om regjeringens brudd på Stortingets vedtak og si hvordan hun vil realisere en OTP uten opptrapping, uten plan og uten penger.

Denne statsråden trenger hjelp – mye hjelp.

Så la oss hjelpe henne: Begynn der vi får mest psykisk helse for pengene, i aldersgruppen minus ni måneder til pluss seks år.

I svangerskapet og de første leveårene legges grunnlaget for utvikling av følelser, tenkning, atferd og sosiale relasjoner; her formes hjernens arkitektur og funksjon. Utvikling av fosterhjernen påvirkes av mors stress, depresjon, ernæring, rus- og medisiner, mens sped- og småbarnshjernen preges av kvaliteten i barnets nære relasjoner.

Tre kjerner bør ligge til grunn i tiltak for sped- og småbarnsfamilier med hjelpebehov: 1: Støtte utvikling av trygge voksen-barn-forhold. 2: Redusere stress for familien og barnet. 3: Støtte barnet i selv å regulere følelser og atferd. Uten god følelsesregulering, ingen god læring og mestring.

Hva må gjøres? I svangerskap og barsel er familier åpne for omsorg, støtte og oppfølging. Skal vi nå alle som sliter her, må svangerskaps- og barselomsorgen trappes kraftig opp. Vi må styrke rutinene for å oppdage psykiske helseproblemer, vold, rus og andre familiebelastninger. Det må bli like naturlig som å kontrollere blodtrykk.

Foreldre som trenger det, må få tett oppfølging og hjelp som bygger på kunnskap. Alle relevante faggrupper må styrke kompetansen på psykisk helse hos foreldre og barn. Kompetente fagfolk kan være avgjørende for dem som strever.

Særlig må vi styrke psykisk helsefaglig hjelp til familier med sammensatte problemer. Småbarnsfamilier i barnevernet må få kunnskapsbaserte tiltak som styrker foreldre-barn-forholdet. Det er ikke nok å tilby «ytre» tiltak som avlastningshjem, økonomisk støtte og barnehage.

Identifisering av vold og traumer i småbarnsfamilier må bli bedre. Alle utsatte foreldre og småbarn må sammen tilbys kunnskapsbasert traumebehandling. Da må tjenestene få opplæring i det. Opplæringstilbud finnes, men må utvides i stor skala, så fagfolk ikke overser utsatte barn fordi tiltak ikke er tilgjengelige. Noen problemer kan også bøtes om barnet, mor og far får sove. Her kan søvnskole og nettbaserte tiltak hjelpe.

Så må vi sikre at alle som arbeider i barnehage har nødvendig grunnkompetanse. Barna våre er det meste av sin våkne tid i sine mest formende år, i barnehagen. Da holder det ikke at bare 40 prosent av har barnehagelærerutdanning og hele 50 prosent er ufaglærte eller fagarbeidere. Det går mest utover de sårbare barna.

Vi må få en obligatorisk veiledningsordning for barnehageansatte, veilederutdanning for barnehagelærere og tilgang til utdannet veileder i alle barnehager. Forskning viser sammenheng mellom voksen-barn-forholdet i barnehagen og barnets læring og psykiske helse i skolealder.

Så snart folkehelseministeren, «sykehusministeren» eller andre med ansvar for arenaer som preger barns psykiske helse, ber oss, iler vi til og forklarer våre forslag.

Så kan vi ta de neste to tredjedelene av barn og unges livsløp som opptrappingsplanen skal dekke, neste år.