HYLLER PRESIDENTEN: Tyrkia står sterkt samlet mot dette blodige kuppforsøket, skriver Ülkü Kocaefe ved den tyrkiske ambassaden i Oslo. Bildet er fra en demonstrasjon mot kuppforsøket, til støtte for president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Sedat Suna / EPA/ NTB Scanpix
HYLLER PRESIDENTEN: Tyrkia står sterkt samlet mot dette blodige kuppforsøket, skriver Ülkü Kocaefe ved den tyrkiske ambassaden i Oslo. Bildet er fra en demonstrasjon mot kuppforsøket, til støtte for president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Sedat Suna / EPA/ NTB ScanpixVis mer

Regjeringen truer ikke demokratiet

Det som truer demokratiet i Tyrkia er de som har støttet kuppforsøket.

Meninger

I sitt innlegg i Dagbladet 23. juli, hevder Jan-Erik Smilden at den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan forsøker å skape en politistat i Tyrkia og frata militæret makt. Videre skriver Smilden at Erdogan prøver å legge det tyrkiske forsvaret innunder forsvarsdepartementet, og at Erdogans ønske om full kontroll er den virkelige årsaken bak «demokratiseringen» i Tyrkia.

Lenge har Tyrkia mottatt kritikk fra Europa når det gjelder militærets rolle og makt. Demokratisering var nødvendig hvis Tyrkia ønsket seg en plass i EU. Veldig mye har blitt gjort i Tyrkia i de siste ti årene. Kvinnerettigheter og minoritetsrettigheter har aldri vært på et så høyt nivå. Det kurdiske språket og kulturen har blomstret. Ombudsmannsinstitusjonen er blitt opprettet. Retten til individuell rettskrav ble gitt i den konstitusjonelle domstolen. Kritikk må derfor være basert på konkrete fakta.

Denne gangen blir Tyrkia kritisert fordi regjeringen planlegger en restrukturering av militæret med det formål å legge forsvaret innunder forsvarsdepartementet. Er det noe galt i at forsvaret ligger innunder forsvarsdepartementet? Hvordan er forsvaret strukturert i Norge? Bevæpnes ikke politiet når det er høy terrortrussel i Norge? Utvikler Norge seg da til å bli en politistat?

Fra familiens sommerhus i Foça skriver Jørgen Lorentzen i Dagbladet om hvor overrasket han er over at livet forsetter som normalt etter kuppforsøket i den lille feriebyen nord for Izmir. Ja, livet forsetter som normalt i Tyrkia. Det er lett å glemme unntakstilstanden i landet.

Det er nettopp dette som er poenget, gitt at untaktilstanden og sikkerhetstiltak ikke er rettet mot folket. Dette er gjort til fordel for det tyrkiske folket. For å beskytte dem, sikre orden, finne de ansvarlige bak dette blodbadet som fant sted 15. juli og for å sørge at dette aldri skjer igjen. For at de kan leve det daglige liv, uten frykt. Det er svært viktig å ikke glemme at det ikke er regjeringen eller myndighetene som truer demokratiet i Tyrkia, heller ikke tiltakene som vil sikre orden, sikkerhet og demokrati i landet.

Det som truer demokratiet i Tyrkia, er de som har engasjert seg i kuppforsøket og støttet det. De som har bombet nasjonalforsamlingen og presidentpalasset med kampfly, de som har knust sivile med tanks og skutt ned og drept folk som ville verne om demokratiet i landet. Det er ikke bare AKP-tilhengere som demonstrerer i gatene for å verne om demokratiet i landet, slik Lorentzen hevder.

Tyrkia står sterkt samlet mot dette blodige kuppforsøket. Derfor har alle politiske parti i nasjonalforsamlingen undertegnet en felles erklæring som fordømmer kuppforsøket. Det prokurdiske partiet HDP organiserer demonstrasjoner under mottoet «nei til kupp, demokrati nå». CHP holder store markeringer i Istanbul mot kuppforsøket, hvor også AKP-tilhengere deltar. Denne gangen er mottoet «republikk og demokrati».

15. juli har ikke splittet det tyrkiske folket. Alle tyrkere er enige om at demokrati er det mest verdifulle vi har i samfunnet vårt, uansett politisk standpunkt, etnisitet eller religion.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook