MOT NORD: Norsk oljevirksomhet har vært, og er, en eventyrlig lønnsom bransje. Det er knapt noen som mener at den skal stenges ned med det første. Problemstillingen dreier seg om vi skal utvide til nye leteområder, og særlig langt mot nord. 
MOT NORD: Norsk oljevirksomhet har vært, og er, en eventyrlig lønnsom bransje. Det er knapt noen som mener at den skal stenges ned med det første. Problemstillingen dreier seg om vi skal utvide til nye leteområder, og særlig langt mot nord. Vis mer

Regjeringen vil bore i Arktis. Da er det ikke rart nordmenn slutter å frykte klimaendringene

Oljebransjen setter rolig og optimistisk foten på gasspedalen.

Kommentar

I dag melder Dagsavisen at nordmenn er blitt mindre bekymret for klimaendringene. Innvandring, arbeidsledighet og helse bekymrer oss mer, og dytter dermed klima ned på en fjerdeplass. I samme undersøkelse i fjor kom klima på en andreplass.

Kanskje er det Paris-avtalen som gjør at folket puster ut, og øyner muligheten for at verden er på vei i riktig retning. Det kan også være fordi regjeringen og Stortinget virker ubekymret over at temperaturstigningen på jorden allerede har nådd 1 grad, og åpner for å lete etter ny olje og gass i Arktis.

Organisasjonen Norsk olje og gass hjelper også godt til. De har som jobb å sikre rammebetingelsene til oljenæringen og leverandørindustrien, og som en naturlig konsekvens av det har de svart på min kommentar fra 20. mai, hvor jeg setter spørsmålstegn ved lønnsomheten i de nye leteområdene som regjeringen nylig åpnet for - under tittelen: La det norske oljeeventyret få en lykkelig slutt.

For å kort gjenta mine hovedpoenger: Det er dyrt å utvinne olje i Norge, klimakvotene vil gjøre det enda dyrere og fornybar energi kan bidra til å gjøre konkurransen enda vanskeligere. 15 prosent av verdens energi i fjor var fornybar, men til gjengjeld kom 90 prosent av veksten fra fornybar. De gunstige, statlige refusjonsordningene for letevirksomhet på norsk sokkel gjør at vi ikke bare gambler mot klimapolitikken, vi gambler også med våre økonomiske ressurser - som i stedet gjerne kunne vært styrt i retning av ny næringsutvikling som Norge sårt trenger.

I sitt svar til meg serverer Norsk olje og gass mange kjente poenger, som de gjentar i mange sammenhenger.

De skriver at norsk olje er reinere enn annen. Det er i følge oljehistoriker Helge Ryggviks bok "Norsk olje og klima . En skisse til nedkjøling" (2013) en myte. Utvinning i Midtøsten har lavere utslipp per fat.

Norsk olje og gass skriver videre at Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at olje og gass vil utgjøre en tredjedel av energimiksen i verden i 2050. IEA er imidlertid kjent for notorisk å underdrive potensialet til fornybar energi, og framskrivingen er dessuten skummel fordi den ikke gir noen sikkerhet for å nå togradersmålet. Vanlig risikoberegning i Nordsjøen har vært basert på at det skal være en hundredels sjanse for at det skjer en stor ulykke i løpet av hundre år. Til sammenlikning mener IEA det er 50 prosent sjanse for at vi når togradersmålet med deres modell. Femti/femti! Det er ikke helt betryggende.

Paris-avtalen slår fast at målet er å bevege seg lenger ned, mot en oppvarming på 1,5 grader. Å nå dette målet er antakelig helt illusorisk dersom man legger til grunn at en tredjedel av energimiksen skal være olje og gass i 2050. Særlig hvis vi skal lete etter mer.

FNs klimapanel har beregnet at for å nå togradersmålet, må to tredjedeler av verdens kjente "oljereserver" ligge i bakken. Med dagens forbruk vil budsjettet være brukt opp om to tiår. Når regjeringen og Norsk olje og gass ønsker å lete etter mer olje, går de løs på det som defineres som "ressurser", altså olje og gass-forekomster som ennå ikke er funnet, og som ikke inngår i de kjente "reservene". To tredjedeler av reservene kan altså ikke hentes opp, men Norge vil likevel utvide reservene. Brøken skal bli enda vanskeligere.

Norsk oljevirksomhet har vært, og er, en eventyrlig lønnsom bransje. Det er knapt noen som mener at den skal stenges ned med det første. Problemstillingen dreier seg om vi skal utvide til nye leteområder, og særlig langt mot nord. Med et kvotesystem for karbonutslipp i ryggen, setter Norsk olje og gass rolig og optimistisk foten på gasspedalen, og avfeier advarslene. Ikke alle aktører i oljebransjen gjør det samme.

Franske Total har i sin nye strategiplan bestemt seg for å styre unna tjæresand og boring i Arktis, nettopp på grunn av økte kostnader og en kalkyle som tar høyde for vesentlig økte kvotepriser på utslipp i framtida. Det er tydeligvis uenighet, også innad i oljebransjen.

Norsk olje og gass opererer med et scenario der utvinningstakten på norsk sokkel skal være helt uanfektet av både den økonomiske usikkerheten og klimatrusselen. For moro skyld kunne det vært interessant å høre om de klarer å hoste opp en annen plan: hvordan sikre en god utvikling av norsk oljebransje med redusert utvinning og ny teknologisatsning? Så kan bransjen møte framtida, bidra til å løse klimakrisen - og ikke bare jobbe seg rundt den.