HEMMELIG: Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide må konfronteres med både manglende beredskap og tildekking av Riksrevisjonens rapport, skriver John O. Egeland Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
HEMMELIG: Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide må konfronteres med både manglende beredskap og tildekking av Riksrevisjonens rapport, skriver John O. Egeland Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Beredskap:

Regjeringen ville føre folket bak lyset

Beredskapen er så dårlig at verken forsvaret eller politiet kan beskytte vitale mål mot terror.

Kommentar

Det er nå helt tydelig hvorfor regjeringen har hemmeligholdt Riksrevisjonens rapport om beredskapen i Norge. Den ville føre folk bak lyset og dekke over sin egen, elendige innsats. Tildekkingen er ødeleggende for tilliten til de ansvarlige politikerne og embetsmennene som var deres hjelpere, skriver John O. Egeland.

Det er Dagens Næringsliv som nå har offentliggjort viktige deler av rapporten som Forsvarsdepartementet, med samtykke fra statsministeren, har nektet å offentliggjøre. Riksrevisjonens rapport var ment for offentliggjøring, men ble likevel stemplet som konfidensiell. Rapporten er et sammendrag av Riksrevisjonens avdekking av forsvarets og politiets manglende evne til å sikre viktige eiendommer, infrastruktur og samfunnskritisk virksomhet ved terror, sabotasje og kriser.

De utdragene DN offentliggjør er rystende lesning. Innholdet står også i sterk kontrast til de uttalelser og inntrykk som statsministeren, justisministeren, forsvarsministeren, forsvarssjefen og politidirektøren ga under høringen i Stortingets kontrollkomite.

Om Politidirektoratet sier rapporten bl.a. dette:

* “Politidirektoratet har ikke etablert styring og oppfølging av politidistriktene i tråd med instruks om sikring og beskyttelse av ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig.”

* “Politidirektoratet har ikke utarbeidet nærmere bestemmelser og prosedyrer for utpeking og klassifisering av objekter som skal sikres og beskyttes ved bruk av sikringsstyrker.”

Under høringen i Stortinget var politidirektør Odd Reidar Humlegård mest opptatt av å fram et helt annet bilde. Rapporten, som beskriver beredskapen i 2015, la han liten vekt på. Han sa at samarbeidet mellom politi og forsvar er bedre enn noen gang, og at de viktigste byggene nå er sikret “innenfor en gullstandard”.

Statsminister Erna Solberg la på sin side vekt på at statsministerens kontor hadde fått feilaktige informasjon fra Politidirektoratet om kvaliteten på beredskapen. Derfor oppdaget ikke statsministeren de store manglende i landets beredskap før Riksrevisjonens rapport kom på bordet. Nærmere en offentlig henrettelse av en toppsjef i en statlig etat, har knapt noen statsminister kommet med.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen hadde heller ingen trang til selvkritikk i Stortingets åpne høring. Han sa seg rykende uenig med Riksrevisjonens konklusjoner og hevdet forsvaret har god sikring av sine “objekter”. Forsvarssjefen karakteriserte samarbeidet med politiet som “meget godt”.

Bildet blir helt annerledes når uttalelsene stilles opp mot Riksrevisjonens rapport. Det kommer bl.a. fram i et brev fra Forsvarsdepartementet til Riksrevisjonen. I brevet skriver departementet at rapporten ikke kan offentliggjøres fordi en terrorist, terrororganisasjon eller en fremmed stat kan nyttiggjøre seg av rapporten:

“…. siden den avslører svakheter ved politiets og Forsvarets evne til og beredskap for objektsikring med sikringsstyrker og deres forebyggende grunnsikring av egne objekter. Nytteverdien for potensielle motparter sier også noe om skadepotensialet som ligger i å frigjøre denne informasjonen.”

I et brev til Riksrevisjonen 6. januar i år skriver departementsråd Erik Lund-Isaksen sin begrunnelse for at dokumentet ikke kan offentliggjøres. Ifølge DN innrømmer han at svakhetene i forsvar og politi er så store at de, hvis de blir kjent, vil utgjøre en fare for rikets sikkerhet, og nevner spesielt tre punkter:

* “Svakheter i Forsvarets arbeid med å sikre nøkkelobjekter som kan få betydning for for forsvarsevnen og de militære forsvar i væpnet konflikt.

* Svakheter og mangler i samarbeidet mellom politiet og Forsvaret som gir risiko for at sivile objekter i kritiske situasjoner ikke kan opprettholde sin virksomhet og funksjonalitet.

* Mangler innen Forsvarets etablering av permanent grunnsikring for egne skjermingsverdige objekter, slik det er krav om i sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften og tidsaspektet knyttet til etableringen.”

Stemningen under Stortingets høring var tidvis elektrisk, og det er nå lettere å se hvorfor. Alle som deltok hadde lest den hemmeligstemplede rapporten, men var avskåret fra å bruke det konkrete innholdet. Både politidirektøren og forsvarssjefen bedrev aktiv skjønnmaling av svært alvorlige mangler. Brevet fra departmentsråden som er gjengitt over, viser dessuten at det ikke er snakk om en situasjon som nå er rettet opp. Så seint som i januar i år var det etter hans utsagn store mangler og svakheter ved landets beredskap.

Nå som sentrale deler av rapporten er kjent, vil spørsmålet om hemmelighold måtte komme opp på nytt. Rapporten gir innblikk i hvordan regjeringen sviktet i oppfølgingen av 22. juli-utredningen. Riksrevisjonen rapport er et sammendrag der alle konfidensielle enkeltopplysninger er fjernet for å unngå å sette rikets sikkerhet i fare. Riksrevisor Per-Kristian Foss - med lang fartstid og framtredende posisjoner i Høyre - kan knapt anklages for å være regjeringsfiendtlig eller å ta lettvint på nødvendig hemmelighold. Han sier han er uenig i at rapporten skal hemmeligholdes med hjemmel i sikkerhetsloven:

“Jeg mener sikkerhetsloven her var brukt på en måte som var mer tjenlig for å forsvare departementets og Forsvarets forsømmelser enn å forsvare noe som gjaldt rikets sikkerhet”.

Riksrevisjonen har beskrevet sine funn som svært alvorlige, den mest alvorlige karakteristikken den har i sitt vokabular. Det betyr også at ansvaret for forsømmelsene må plasseres. Under høringen var Erna Solberg nokså rask med å peke på Politidirektoratets feilinformasjon som en viktig årsak til forsømmelsene. Det holder ikke, som avledningsmanøver. Det er selvsagt regjeringen og statsministeren som har ansvaret for landets beredskap. En god beredskap er kanskje den viktigste oppgaven de styrende politikerne har.

De manglene som nå er avslørt peker mot at hemmeligstemplingen av Riksrevisjonens rapport var en politisk tildekkingsmanøver. Ingenting av det som er offentliggjort truer rikets sikkerhet. Men det truer i høy grad regjeringens og statsråders sikkerhet. Å holde skjult for det norske folk at beredskapen er dårlig for å redde sitt eget skinn, er sterkt kritikkverdig og må få et etterspill. Stortinget kan på egenhånd bestemme at hele rapporten skal offentliggjøres og drøftes i åpen høring. Der må statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide konfronteres med både manglende beredskap og tildekking av Riksrevisjonens rapport.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.