UKJENT: Tilbud om gratis barnehageplass blir ikke brukt fordI foreldrene ikke vet om det. Digitalisering gjør det mulig for oss å slippe å søke om noe vi har rett på, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
UKJENT: Tilbud om gratis barnehageplass blir ikke brukt fordI foreldrene ikke vet om det. Digitalisering gjør det mulig for oss å slippe å søke om noe vi har rett på, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Debatt: Velferd

Regjeringens byråkratiske it-politikk står i veien

Digitalisering kan gi styrket personvern og bedre tjenester til alle.

Meninger

Barn av foreldre med lave inntekter skal få mulighet til å gå i barnehage. Takket være manglende informasjon og tunge søknadsprosesser får likevel mange foreldre ikke rabatten de har krav på. Dette kan løses, men regjeringens byråkratiske it-politikk står i veien.

FINANSBYRÅD: Robert Steen (Ap).
FINANSBYRÅD: Robert Steen (Ap). Vis mer

I regjeringens forslag til statsbudsjett kunne vi lese at foreldrene til over 17.000 barn som kunne fått billig eller gratis barnehage i fjor ikke benyttet seg av tilbudet. Hvorfor? Blant annet fordi det er vanskelig å søke og foreldrene ikke får høre om rabatten. Dette illustrerer en grunnleggende utfordring ved inntektsbaserte velferdsordninger. Vi lager ordninger som skal skape mindre forskjeller, men ordningen i seg selv er null verdt hvis målgruppa ikke klarer å bruke den. Det eneste vi skaper da er mindre tillit til det offentlige.

Digitalisering gjør det mulig for oss å slippe å søke om noe vi har rett på, og offentlig sektor slipper å spørre innbyggeren på nytt om noe de allerede har svart på. På bankområdet har myndighetene fått til dette. Lånesøkere kan samtykke til at banken henter inntektsopplysninger rett fra Skatteetaten, istedenfor at de selv må taste inn tallene og laste opp dokumentasjon når de søker om boliglån.

Fordelen ved at slik gjenbruk av opplysninger baseres på samtykke er at andre ikke kan bruke opplysningene våre før vi selv har konstatert at det er i vår interesse.

Opplysningene er rett og slett ikke teknisk tilgjengelige for dem som ønsker det før innbyggeren selv har godkjent det. På den måten beholder innbyggerne kontroll over sine personlige opplysninger selv.

Det er vanskelig å forstå hvorfor man skal kunne basere seg på samtykke når man søker lån, men ikke når man søker barnehage.

Oslo vil gjerne utvikle slike løsninger. Men regjeringen bremser oss. De stiller krav om at offentlig sektor må ha egen lovhjemmel for å gjenbruke opplysninger, der samtykke etter vår mening er en bedre løsning som gir økt personvern og raskere framdrift.

Bare gjennom godt personvern klarer vi å bevare innbyggernes tillit – en tillit som etter min mening er selve forutsetningen for velferdssamfunnet. Jeg tror at det bare er gjennom å involvere innbyggeren vi kan beholde denne tilliten.

En løsning som ser trygg ut på papiret kan gi håpløse forhold for personvern i praksis. Det er derfor spesielt at regjeringen har bestemt seg for å kreve lovhjemmel uten at det foreligger en grundig drøfting av de reelle konsekvensene for personvernet til innbyggerne.

Regjeringens krav om lovhjemmel for all gjenbruk av personopplysninger fører altså til at innbyggerne får mindre innsyn og kontroll, og dermed lavere tillit til det offentlige. Slik gjør regjeringen det vanskeligere å løse problemene innbyggerne faktisk merker i hverdagen, som de lavtlønnede foreldrene som ikke får ivaretatt retten til redusert betaling for barnehage til barna sine.