PÅ BESØK: Statsminister Erna Solberg og eldreminister Åse Michaelsen besøkte forrige uke Knut Breirem (97) i en omsorgsbolig i Stovner bydel i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones
PÅ BESØK: Statsminister Erna Solberg og eldreminister Åse Michaelsen besøkte forrige uke Knut Breirem (97) i en omsorgsbolig i Stovner bydel i Oslo. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Blåblå vingling i eldrepolitikken:

Regjeringens eldrepolitikk er vingling på høyt politisk plan – med innlagt 180 graders spagat

Mens helseministeren gir uttrykk for at han personlig egentlig er usikker på forsøkene med «statlig» eldreomsorg, har den nyutnevnte eldreministeren proklamert at her skal det gis bånn gass!

Meninger

Det var en blandet fornøyelse å lese Dagbladets reportasje med Erna Solberg på besøk hos en hjemmeboende eldre kar på Stovner.

Her klinker statsministeren til med utilslørt ros av det rødgrønne byrådets eldreomsorg, en politikk som hittil utelukkende har møtt hån og spott fra de blåblå partiene.

Som eldrepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i forrige stortingsperiode kom jeg tett på regjeringens eldrepolitikk. Det var lite å bli imponert over.

Mens Erna Solberg nå snakker begeistret om bedre løsninger i den hjemmebaserte omsorgen, drev hennes egen statsråd for helse og omsorg gjennom fire år et knallhardt kjør mot norske kommuner, med klar beskjed om at alle må bygge nye sykehjemsplasser for å få statlig investeringstilskudd.

Dette skjedde helt uten hensyn til at kommunene er forskjellige og at mange allerede har nok sykehjemsplasser og heller trenger å modernisere eksisterende bygningsmasse, samt satse på andre løsninger – i tråd med innbyggerens behov.

Kommunene protesterte høylytt, uten å bli hørt. Men nå sier altså statsministeren at kommunene selv skal få bestemme, mens helseministeren tviholder på det stikk motsatte.

Da Erna Solberg og Bent Høie våren 2017 la fram den såkalte eldrereformen «Leve hele livet», var det påtakelig hvor gjennomsyret reformen var av løsninger som regjeringspartiene hittil hadde kjempet imot med nebb og klør – og stemt ned i Stortinget.

Reformen har fine formuleringer om betydningen av aktivitet og opplevelse for eldre, mens det første regjeringen gjorde ved tiltredelse i 2013 var å fjerne pengene til «Den kulturelle spaserstokken».

Man har snakket i store bokstaver om å gi gode tilbud til mennesker med demens, samtidig som bevilgningene til dagaktiviteter for eldre med demenssykdommer er knappet inn.

Helseministeren tar gjerne æren når gode ledere ved flere sykehjem har endret og tilpasset tidspunktene for måltider, ut fra beboernes ønsker og behov.

Men den samme ministeren avviste kontant et representantforslag fra Arbeiderpartiet i 2016 om en nasjonal strategi for bedre ernæring for eldre, med konkrete forbedringsforslag rettet inn mot sykehjem og hjemmetjenester.

Samtidig har regjeringen brukt tid og ressurser på det byråkratiske og mislykkede forsøket med såkalt «statlig finansiering» av kommunal eldreomsorg; en ordning som ingen kommuner vil ha! Og mens helseministeren gir uttrykk for at han personlig egentlig er usikker på denne satsingen, har den nyutnevnte eldreministeren proklamert at her skal det gis bånn gass!

Noen som snakket om vingling? Det vi her ser er intet mindre enn vingling på høyt politisk plan – med innlagt 180 graders spagat. Lite troverdig, statsminister!