TAR SIVILE LIV: «Ifølge FN har krigen i Libya drevet 750 000 mennesker på flukt. Over 1400 voksne og barn har druknet under forsøk på å krysse Middelhavet til Europa», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Magne Hovtun/Forsvaret/Scanpix
TAR SIVILE LIV: «Ifølge FN har krigen i Libya drevet 750 000 mennesker på flukt. Over 1400 voksne og barn har druknet under forsøk på å krysse Middelhavet til Europa», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Magne Hovtun/Forsvaret/ScanpixVis mer

Regjeringens ensidige monolog

Alt for mye tyder på at Nato-operasjonen i Libya har drept flere sivile enn den har reddet.

I «Søndagsavisa» på NRK P2 sist søndag ble Norges deltakelse i den Nato-ledete operasjonen i Libya debattert. Eller mer presist: Seniorforsker fra PRIO, Ola Tunander, forsøkte å stille kritiske spørsmål om Libya-operasjonen, men ble møtt av en statssekretær, Roger Ingebrigtsen fra Forsvarsdepartementet, som valgte å stikke hodet i sanden og føre en monolog, snarere enn en dialog.

Da Tunander konfronterte Ingebrigtsen med det blant andre Amnesty International har påpekt; at flere antall sivile liv kan ha gått tapt i Libya enn hva som hadde vært tilfellet hvis Nato hadde latt være å intervenere, valgte Ingebrigtsen å skyfle dette bort som en uvesentlig hypotese.

«Vi må ikke problematisere det så mye at vi mister hovedpoenget», sa han. Det kan imidlertid virke som at Ingebrigtsen og regjeringen forenkler det så mye at de mister hovedpoenget. Til tross for at det er meldt at mellom 25 000 og 50 000 mennesker kan være drept i Libya siden opprøret startet, fortsatte Ingebrigtsen hardnakket å påstå at Norge har bidratt til å «spare liv» i Libya.

Og til tross for at Tunander påpekte at Kadhafi aldri varslet en massakre mot sivilbefolkningen, slik vestlige styresmakter har påstått, men et angrep på dem som hadde grepet til våpen, fortsatte Ingebrigtsen å male videre på at «verden har klart å beskytte en sivilbefolkning mot en diktator som ville drepe».

Det kan altså virke som at den argumentasjonen norske myndigheter baserer sin deltakelse i Libya på, er minst like mye en hypotese som det Ingebrigtsen påstår at Tunanders argumentasjon er.

Allerede i mai påpekte NUPI-rådgiver Helge Lurås at «det totale antallet mennesker som er drept i og rundt Libya etter at bombingen begynte, trolig er høyere enn det ville blitt dersom Kadhafis styrker hadde gått inn i Benghazi». Lurås påpekte også det paradoksale i at vestlige land hele tiden har begrunnet operasjonen med å beskytte sivilbefolkningen, men samtidig «så enkelt lar hundrevis av flyktninger drukne i Middelhavet».

IFØLGE FN har krigen i Libya drevet 750 000 mennesker på flukt. Over 1400 voksne og barn har druknet under forsøk på å krysse Middelhavet til Europa.

Alt for mye tyder på at Nato-operasjonen i Libya har drept flere sivile enn den har reddet. Likevel fortsetter regjeringsrepresentanter å ignorere dette glatt i debatter med kritiske røster som Tunander og Lurås. Ved å føre en slik ensidig monolog, undergraver norske myndigheter en åpen og konstruktiv debatt om de operasjonene Norge tar del i utenfor våre egne landegrenser.