Regjeringens forskningsfallitt

FORSKNING: For Norge har muligheten til å investere i framtida sjelden vært større. Regjeringen – med SV i Kunnskapsdepartementet – er dessverre nesten blottet for slike ambisjoner. Særlig vil jeg trekke frem regjeringens famøse kutt i bevilgningene til universitetet og høyskoler, en altfor svak satsing på Forskningsfondet og næringsrettet forskning og svekkelsen av den vellykkede SkatteFUNN-ordningen.

Dette vil bli lagt merke til i våre naboland. Hvilket signal er det å sende at rike olje-Norge ikke satser på såkorn for framtida? SV har riktignok gjort en jobb med hensyn til barnehagedekning, men har sviktet totalt når det gjelder forskning og høyere utdanning. Kuttene til denne sektoren er illustrerende for Regjeringens grove nedvurdering av kunnskap. Etter omrokkeringer i regjeringen i 2007 fikk forskning og høyere utdanning en egen statsråd. Forskningsminister Tora Aasland, hadde ikke sittet lenge i statsrådsstolen før hun avlyste forskningsmålet om at 3 % av BNP skulle brukes til forskning. Ambisjonene ble dermed sterkt nedjustert. Behovet for forsterket forskningsinnsats er imidlertid uforandret. Regjeringen mistet dessverre tidlig øyekontakt med sine målsettinger for Forskningsfondet. Ekstra ille blir det når den også i økende grad øremerker bruken av et fond som skulle være fleksibelt.

Nylig varslet forskningsministeren at stortingsmeldingen om rekruttering av forskere er avlyst. Det er et svært urovekkende signal. Bekymringsmeldingene fra ulike forskningsmiljø haglet inn, ikke minst etter at statsråd Aasland aktivt ba dem komme på banen i forkant av regjeringens budsjettarbeid. Gjennomgangstonen var at norsk forskning står i fare for å tape terreng internasjonalt. Privat medvirkning er avgjørende for å styrke norsk forskning. Da nytter det ikke å stramme inn på vellykkede ordninger slik regjeringen gjorde med gaveforsterkningsordningen i 2006. Når man har funnet en ordning som stimulerer til økt støtte fra private givere, må det være en selvfølge at staten følger opp sine forpliktelser. Når pengene tas fra den langsiktige forskningen forå finansiere statens andel, undergraves tilliten til at Regjeringen vil forskningens beste. I stedet løper Regjeringen fra sine forpliktelser.

SkatteFUNN-ordningen har også vært stemoderlig behandlet av Regjeringen. Ordningen gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 % av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Hovedkonklusjonen i evalueringen som SSB har foretatt er at SkatteFUNN har ført til mer FoU og økt verdiskaping i næringslivet. Man burde derfor gjeninnført støtte til ulønnet forskningsinnsats, øke timesatsene og beløpsgrensene, samt videreutvikle ordningen i stedet for å strupe den. Så langt har SV og Regjeringen spilt fallitt i forskningspolitikken, og deres innsats har stått til stryk. Det gjenstår å se om Regjeringens gjentatte nedprioritering av forskning og høyere utdanning også vil prege det kommende statsbudsjettet.