Regjeringens frekkis – ny barneombudssak?

Fylkesmann-striden: 11. januar kommenterer sokneprest Einar Gelius, Heidi Grande Røys’ utvelgelse av Øystein Djupedal som fylkesmann med at regjeringen har utvist «politisk dumskap, kameraderi og maktarroganse». Statsrådens svar i Dagbladet 15. januar er lite troverdig. Mindre enn et år etter barneombudssaken ser vi samme handlingsmønster i en tilsvarende sak. Advokat Ida Hjort Kraby var godt kvalifisert for stillingen da hun 8. februar i fjor ble utnevnt til barneombud. Det var da heller ikke brudd på Kvalifikasjonsprinsippet som førte til Manuela Ramin-Osmundsens avskjed 14. februar, men at:

1.) hun oppfordret en venn til å søke stillingen og 2.) dette skjedde etter søknadsfristens utløp.

Hovedspørsmål var således 1.) Kan en statsråd oppfordre en venn til å søke? 2.) Er søknadsfristen bindende for alle?

Statsråd Grande Røys skriver i Dagbladet 15. januar: «Det er heller ikkje noko i vegen for at verksemda kan oppmode særskilte personar om å søkje ei ledig stilling som er offentleg kunngjord, sjølv om søknadsfristen er ute». FADs hjemmeside opplyser videre: «Statsråd Heidi Grande Røys anmodet fredag 12.12 Øystein Djupedal om å sende en søknad på embetet i Aust-Agder. Djupedal gjorde dette per e-post til FAD mandag 15.12». Fire dager senere ble utnevnelsen kunngjort.

Det foreligger et slags vennskap mellom de to SV-kolleger. Rent juridisk dreier habilitetsspørsmålet seg om å nyansere mellom vennskap og personlig vennskap – en vanskelig vurdering. I praksis handler det om folks tillit til at det er upartiskhet i saksbehandlingen. Ved tvil er det mest forsvarlig å erklære seg inhabil, slik som Anniken Huitfeldt klokt gjorde når en tidligere kollega søkte barneombudsembetet. Denne gang virker det naivt å tro på upartiskhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet som må stilles er om Djupedal er mer kvalifisert for stillingen enn enhver annen søker i forhold utlysningen. Det skal legges større vekt på formell kompetanse enn mer skjønnsmessige forhold som personlig egnethet. Djupedal som ikke har høyere utdanning som det er krav til, vil neppe bli regnet som best kvalifisert ved en uavhengig gransking. Da blir spørsmålet om styrken i vennskapet mer akademisk, selve utnevnelsen av vennen som er mindre kvalifisert enn en annen kandidat, beviser at statsråden faktisk var inhabil. Diskriminering? Det er grunn til å spørre hvorfor det som er uakseptabelt for en statsråd, tilsynelatende er akseptabelt for en annen i den samme regjering? Skal ikke samme regler gjelde for Grande Røys som for Ramin-Osmundsen?

Det Ramin-Osmundsen gjorde seg skyldig til var at hun anså seg som ikke inhabil ved tilsetting av en venn som hadde kvalifikasjonene i orden. Grande Røys har tilsatt vennen Øystein Djupedal som trolig ikke er best kvalifisert. Ramin-Osmundsens handlinger virker derfor ikke like alvorlige. Likevel er hun den eneste som har fått sparken. En kan vanskelig unngå å spørre om hennes hudfarge kan ha påvirket utfallet, eller er det slik at Jens Stoltenberg ikke er klar over hva Grande Røys har gjort?

Djupedalssaken bør nå håndteres som barneombudssaken. Der ble det ryddet opp til slutt, med ny statsråd, ny utlysning og ny tilsetting. Start gjerne med en uavhengig gransking av hva som har skjedd. Hvis ikke risikerer Stoltenberg å fremstå som en rasediskriminerende statsminister. Men jeg håper statsministeren nå vil reagere fornuftig, slik at ikke påstander om maktarroganse og vennskapskorrupsjon i regjeringen blir bekreftet.