RAMMET: Bedehuset på Drangsholt mellom Kristiansand og Birkeland. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
RAMMET: Bedehuset på Drangsholt mellom Kristiansand og Birkeland. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpixVis mer

Ekstremvær:

Regjeringens klimavegring

Det er ikke alltid mulig å spore synden bak en flod, men ekstremværet på Sørlandet i år er et unntak.

Meninger

Det er ikke alltid mulig å spore synden bak en flod, men ekstremværet på Sørlandet i år er et unntak. Flom- og skredskader på bebyggelse og matjord skyldes ikke moralsk forfall, men årevis med klimaendringer som har endret rytmen på elvenes vannføring. Der elvene tidligere klarte å ta unna økte nedbørsmengder fra høstregnet, blir ekstremværsmengder for mye.

Politisk handlingsvegring og tafatthet i klimapolitikken har skapt et villere, våtere og farligere klima enn hva vi ønsker oss – både her hjemme og globalt. Den politiske evnen til å planlegge samfunnet ut av store problemer som klimaendringer og ekstremvær har til nå sviktet. De tusen hjem som er rammet av flom og jordskred er synlige ofre. Dem vil det bli flere av i åra som kommer.

Solberg-regjeringen mangler ikke gode intensjoner for verken klimapolitikk eller forebyggende flomberedskap. «Vi ser hvor sårbare vi er, så det er viktig at man forbereder seg for mer uvær og sterkere krefter», sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til NRK for to uker siden. Både statsråd Sanner og olje- og energiminister Terje Søviknes understreket ifølge NRK viktigheten av forebyggende tiltak for flom- og skredsikring da de besøkte rammede familier i Kristiansand og Vennesla. Det at Norge skal nå alle våre klimaforpliktelser i henhold til Parisavtalen og vårt eget klimaforlik, er også et tilbakevendende tema for regjeringen.

Men avstanden mellom liv og lære er stor. I år ble det klart at en av statsbudsjettaperne er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I budsjettet for 2018 kutter regjeringen bevilgningene til flom- og skredsikring med 36 prosent. Fra 373 millioner kroner til 237 millioner. Det falt ikke i god jord hos de mange nylig flomrammede områdene på Sørlandet, og det er umusikalsk fra en regjering som brukte besøket hos rammede mennesker som et valgkampstunt.

Regjeringen forklarer kuttet med at de ekstraordinære tiltakspakkene på om lag ni milliarder kroner for Sør- og Vestlandet faller bort. Det er en legitim budsjetteknisk forklaring, men det er ikke et argument for å forsvare mangelfull investering på både klimatiltak og beredskap. Behovet på disse områdene forblir stort, selv om økonomiens behov for statlige investeringer har falt.

Ved framleggelsen av årets statsbudsjettet varslet regjeringen at handlingsrommet blir trangere framover. Fra nå av blir prioriteringene tøffere, budsjettvinnerne færre. Hvilke gode intensjoner som skal vinne fram må velges med omhu. Så lenge klima og beredskap ikke prioriteres høyere enn nå, mener vi regjeringen er på feil kurs.