Oslo, 20100304:  Kyllingsortering.  Korianere spesialsorterer for norsk fjørfeindustri.  Kunsten å se forskjell på gule små hunkjønn og hankjønn forvaltes utelukkende av asiater som importeres til Norge som spesialkompetanse.  Kyllinger. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
Oslo, 20100304: Kyllingsortering. Korianere spesialsorterer for norsk fjørfeindustri. Kunsten å se forskjell på gule små hunkjønn og hankjønn forvaltes utelukkende av asiater som importeres til Norge som spesialkompetanse. Kyllinger. Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

Regjeringens kyllinger

Velferden i kyllingproduksjonen må radikalt forbedres.

Meninger

Det er mye som ikke er på stell i norsk landbruk. Det verste er imidlertid kyllingproduksjonen.

Mens kuer fortsatt får beite ute, i alle fall noen uker i året, lever kyllingene miserable liv, tett i tett i store fabrikkhaller uten å se dagslys, før de fraktes til slakteriet.

Det er ikke bare omgivelsene som er triste. Kyllingene er også avlet fram til å vokse unaturlig fort, noe som gir dem hjerte- og beinproblemer.

Brorparten av kyllingene vi spiser er av rasen Ross 308, en spesielt hurtigvoksende rase, som er ment å gi mest mulig kjøtt på kortest mulig tid, på bekostning av dyrets livskvalitet, miljø og kjøttets kvalitet.

Til tross for at Stortinget er gjort kjent med disse forholdene, stemte et flertall på torsdag, ned forslag fra Miljøpartiet De Grønne, støttet av SV og Venstre, om å gradvis fase ut bruken av denne kyllingrasen. De stemte også mot forslaget om å gjennomgå dagens krav til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling, selv om SV, Venstre og også Ap støttet det siste.

En kan selvfølgelig framlegge prosedurale innvendinger mot at Stortinget eksplisitt ber om at en konkret kyllingrase skal fases ut, men at de ikke vil foreta en ny vurdering av forholdene for norske slaktekyllinger, mangler begrunnelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et samlet storting har allerede nedfelt i dyrevelferdsloven at Norge skal være ledende på dyrevelferd og at dyra skal ha «god funksjon og helse.» Det er ikke oppfylt med bruken av Ross 308.

Når det finnes en alternativ rase, Rowan 308, som vokser saktere, bør det være en enkel vurdering å fase ut Ross 308.

I dyrevelferdsloven er det nedfelt at «dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd [ ...], herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.»

Å tro at denne følges i dag i norske kyllingfabrikker, er ikke naivt. Det er mye verre enn det.

Forslaget fra opposisjonen er ikke radikalt. Det er snarere dypt pragmatisk og forsiktig. I bakgrunnen til forslaget kan vi lese at «det bør [ ...] vurderes å la kyllingene oppleve dagslys».

At dyrene vi setter til verden for å spise, har krav på å leve et liv i tråd med deres egne interesser, er både en selvfølgelig del av vår moralske forståelse og en naturlig tolkning av dyrevelferdsloven. Det er åpenbart slik at kylling har krav på å oppleve dagslys, om vi skal ta prinsippet på alvor.

Her kan ikke regjeringa, som har som oppdrag å følge opp dyrevelferdsloven, sies å ha gjort jobben sin.