LEDER

Regjeringens kyllinger

Velferden i kyllingproduksjonen må radikalt forbedres.

Oslo, 20100304:  Kyllingsortering.  Korianere spesialsorterer for norsk fjørfeindustri.  Kunsten å se forskjell på gule små hunkjønn og hankjønn forvaltes utelukkende av asiater som importeres til Norge som spesialkompetanse.  Kyllinger. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
Oslo, 20100304: Kyllingsortering. Korianere spesialsorterer for norsk fjørfeindustri. Kunsten å se forskjell på gule små hunkjønn og hankjønn forvaltes utelukkende av asiater som importeres til Norge som spesialkompetanse. Kyllinger. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Det er mye som ikke er på stell i norsk landbruk. Det verste er imidlertid kyllingproduksjonen.

Mens kuer fortsatt får beite ute, i alle fall noen uker i året, lever kyllingene miserable liv, tett i tett i store fabrikkhaller uten å se dagslys, før de fraktes til slakteriet.

Det er ikke bare omgivelsene som er triste. Kyllingene er også avlet fram til å vokse unaturlig fort, noe som gir dem hjerte- og beinproblemer.

Brorparten av kyllingene vi spiser er av rasen Ross 308, en spesielt hurtigvoksende rase, som er ment å gi mest mulig kjøtt på kortest mulig tid, på bekostning av dyrets livskvalitet, miljø og kjøttets kvalitet.

Til tross for at Stortinget er gjort kjent med disse forholdene, stemte et flertall på torsdag, ned forslag fra Miljøpartiet De Grønne, støttet av SV og Venstre, om å gradvis fase ut bruken av denne kyllingrasen. De stemte også mot forslaget om å gjennomgå dagens krav til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling, selv om SV, Venstre og også Ap støttet det siste.

En kan selvfølgelig framlegge prosedurale innvendinger mot at Stortinget eksplisitt ber om at en konkret kyllingrase skal fases ut, men at de ikke vil foreta en ny vurdering av forholdene for norske slaktekyllinger, mangler begrunnelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer