LYKKELIG: Ikke alle ekteskap er like lykkelige. 

Foto:Jørn H. Moen/Dagbladet
LYKKELIG: Ikke alle ekteskap er like lykkelige. Foto:Jørn H. Moen/DagbladetVis mer

Regjeringens påskegave til konebankeren

Når drømmen om kjærlighet viser seg å bli et mareritt er det dårlig nytt med FrP i regjering.

Meninger

Det norske samfunnet er blant verdens mest likestilte samfunn, men noen ganger virker det som vi henger oss så opp i glansbildet at vi ikke ser undertrykkingen som foregår rett foran øynene på oss. Det rammer de aller svakeste.

Altfor mange kvinner som kommer til Norge opplever et storsamfunn som ikke synes de er verdt å ta vare på. På den ene siden kommer de til et land med velmenende mennesker som synes det er altfor ubehagelig å komme med spesifikke tiltak for å hjelpe kvinner som er utsatt for ulike former for undertrykkelse i skjermede innvandrermiljøer.

På den andre siden møter de et samfunn som er fullstendig blinde for at også norske menn kan være ufyselige konebankere. Med unntak av enkelte ildsjeler i krisesenterbevegelsen er mange av de mest sårbare kvinene som kommer til landet vårt fullstendig overlatt til seg selv.

Ved å utvide kravet om botid i Norge fra tre til fem år gir regjeringen enda et bidrag til et vanskeligere liv for mange kvinner. Mens man tidligere måtte bo minst tre år i Norge for å kunne få permanent oppholdstillatelse, øker kravet til fem år med det nye forslaget. Regjeringen er blant annet redd for folk skal lyve seg til opphold gjennom proformaekteskap.

I virkeligheten fører regjeringens forslag til at flere kvinner blir i voldelige forhold. Krisesentersekretariatet skrev i 2013 at de allerede da opplevde stor pågang av kvinner som sa at de ikke kan forlate voldelige forhold av frykt for utvisning fra landet. Når forslaget kommer fra FrP er det ekstra provoserende fordi partiet er så ofte slår seg på brystet med å være innvandrerkvinnenes beste venner. 

Dette forslaget viser at de først og fremst har det i kjeften. Det gir ingen troverdighet å skrike ut om at vi må ta et oppgjør de holdningene som rammer innvandrerkvinner den ene dagen, når du den neste dagen fremmer forslag som tvinger kvinner til å bli i det miljøet som står for undertrykkingen.

Hvis drømmen om kjærligheten skulle vise seg å bli et mareritt er det ille nok å stå pengeløs, uten nettverk, arbeid og språk. Å skulle leve enda flere år med utvisningstrusler fra en voldelig ektemann er rett og slett umenneskelig.