VANSKELIGERE: «Et vindu mot arbeidslivet lukkes hvis uføre nå bare kan tjene 30 000 uten kutt,» skriver artikkelforfatteren. Hanne Bjurstrøm er arbeidsminister. Foto: Berit Roald / Scanpix
VANSKELIGERE: «Et vindu mot arbeidslivet lukkes hvis uføre nå bare kan tjene 30 000 uten kutt,» skriver artikkelforfatteren. Hanne Bjurstrøm er arbeidsminister. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

Regjeringens svik mot uføre

Grunnbeløpordningen har gitt dem som er satt utenfor en luke mot arbeidslivet.

I dag legger regjeringen fram utkast til ny uførereform for Stortinget. Et utvalg bestående av representanter fra regjeringspartiene og opposisjonen, har laget sin innstilling, som torsdag ble lagt ut på Stortingets sider. Fra referatet ser det ut til at opposisjonen er opptatt av å bedre de uføretrygdedes mulighet for arbeid.

Flere representanter fra opposisjonen gikk i Politisk kvarter 23. november ut og kritiserte hvordan regjeringens forslag vil ramme de fattigste uføre. Medlem i utvalget, Torbjørn Røe Isaksen, pekte på at det er noe som skurrer. Regjeringen har som mål å få uføre tilbake i arbeid, likevel vil nå uførereformen gjøre det vanskeligere for de fattigste uføre å arbeide ved siden av trygden. Et viktig aspekt ble likevel ikke nevnt.

Fram til i dag har den trygdete kunnet tjene opp til ett grunnbeløp uten at uføretrygden blir berørt (heretter forkortet som g-ordningen). Et grunnbeløp er et begrep hentet fra folketrygden, og utgjør i dag omtrent 80 000 kroner.

Regjeringen har snakket høylytt for målet om å få uføre tilbake i arbeid. Det som skjer nå kan konstateres som et svik i forhold til en slik lovnad. Regjeringen vil nå ha beløpet justert ned til 31 000 kroner. Opposisjonen er kritisk dette. De foreslår i stedet et beløp på rundt 60 000 kroner.

Dette er bra, men ikke bra nok. Ønskes en forbedring av de trygdedes arbeidsdeltakelse, ville det være bedre å beholde g-ordningen i sin helhet. G-ordningen er en god ordning, blant annet fordi det gir en arbeidstaker en mulighet for en fast stilling i en mindre stillingsprosent. Når de rødgrønnes avspiser den med et så lite beløp, blir det umulig å kunne stå i en liten stilling i noen offentlig eller privat virksomhet. Et vindu mot arbeidslivet lukkes.

Fra før vet vi at arbeidslivet er skeptiske til å ansette folk har vært trygdet. Dessverre blir dette en ond sirkel, som koster samfunnet millioner.

G-ordningen har vært en ordning som gir dem som er satt utenfor, en luke mot arbeidslivet. På denne måten er det en av de få ordningene som virker, med tanke på å få trygdete til arbeidslivet. Denne døra stenges. Nå har opposisjonen tydeligvis våknet litt. Det er mitt håp at de vil få interesse for g-ordningens store betydning.