Regn med dårligere vær

Klimaforskerne sier at denne høsten er et forvarsel om hva slags vær vi har i vente. Det er ikke lenger tvil om at verden blir varmere og været mer ekstremt.

November år 2000: Lavtrykk på lavtrykk sender våte sjokkbølger inn over Storbritannia og Norge. Oktober måned var den nest varmeste siden 1918, med en gjennomsnittstemperatur på 9,4 grader målt på Blindern. Klimaforskerne sier at denne høsten er et forvarsel om hva vi har i vente. Framtidens høster og vintre her nord blir varmere og våtere og villere. Det er ikke lenger tvil om at verden blir varmere og været mer ekstremt.

Ifølge FNs klimapanel er det overveiende sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt. Derfor er det tvingende nødvendig å redusere utslipp av klimagasser fra industri og biltrafikk. Dette er utgangspunktet når embedsmenn og politikere fra hele verden møtes til den avgjørende Haag-konferansen neste mandag.

Målet er å få kontroll over klimautslippene, og dermed berge verden fra overoppheting. Men sterke krefter motarbeider en slik avtale fordi den får store konsekvenser for industrilandene, ikke minst for Norge. Selv om vi liker å tenke på Norge som en miljønasjon, er vår innsats for å få bukt med verdens mest påtrengende miljøspørsmål, klimaeffekten, beskjeden. Som en ledende eksportør av olje- og gass har Norge funnet det nødvendig å alliere seg med klima-verstingene. Miljøvernminister Siri Bjerke kjemper for en klimaavtale som tilgodeser både norsk olje- og gassvirksomhet - og norsk gasskraftproduksjon. Dette strider mot alle advarslene fra FNs klimapanel. Det er nettopp utslipp fra fossilt brennstoff som utgjør den største klimatrusselen, sier de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle vil bli berørt av klimaendringene. Forsker Jarle Inge Holten, en av 30 forskere som har utarbeidet en omfattende klimarapport for EU, er helt klar både på årsak og virkning.

- Vi slår fast at en menneskeskapt klimaendring er på gang i Europa, sa Holten da han mandag presenterte ACACIA-rapporten om framtidens klima.

En av hovedkonklusjonene er at det blir mer nedbør, høyere temperatur og mer vind i Nord-Europa og Nord-Atlanteren.

- Vi kan si klimaet i nordområdene vil bli varmere, våtere og villere, slo Holten fast. Andre forskere peker på at det er verdens fattigste land som virkelig får svi for klimaendringene. Nok en gang er det de fattigste som blir rammet av i-landenes adferd.

En av de tydeligste konsekvensene av overoppphetingen er at den evige is over Nordpolen smelter - i rekordfart.

Klimaendringen er radikal fra den gang Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen i 1895 måtte snu på 86,4 grader nord etter å ha frosset fast i isen med Colin Archers legendariske Fram. I dag kunne han ha seilt uhindret helt fram til polpunktet sommerstid.

Professor i oseanografi ved Universitetet i Oslo, Lars Petter Røed, står sentralt i to forskningsprosjekter som har til hensikt å kartlegge klimaendringene og årsakene bak; det såkalte RegClim og Norwegian Osean Climate Project.

- Den menneskepåvirkede faktoren virker trolig sterkere enn noen gang. Et hovedspørsmål er nå å bringe på det rene om denne menneskepåvirkede oppvarmingen også kan påvirke den termohaline temperaturen; for eksempel den norske Atlanterhavstrømmen - eller Golfstrømmen. Det vil i så fall få store konsekvenser for bosetting og levekår her i landet, sier Røed til Dagbladet.

I klartekst betyr dette at Golfstrømmen kan skifte retning. Store forskningsressurser er satt inn for å overvåke denne utviklingen.

Vedvarende uvær til tross, den kanskje mest skremmende konsekvensen av de altfor store klimagass-utslippene, derblant CO2, er ødeleggelsen av ozon-laget. Ikke bare over Antarktis, men også over våre egne hoder. I løpet av 10 til 20 år vil det stråle-skjermende ozonlaget være nesten like tynt her som over Sydpolområdet.

Det siste året var situasjonen verre enn noen gang, opplyser forskningssjef Geir O. Braathen ved Norsk institutt for Luftforskning til Dagbladet. Og i år tegner situasjonen til å bli enda verre.

Det er vinterstid, når temperaturene i atmosfæren er lavest, at nedbrytingen av ozonlaget skyter fart. Ozon-hullet ble i fjor vinter registrert langt ned over Norge. Mest i nord, men også i sør.

I den seinere tid er det periodevis registrert en uttrynning av ozonlaget over Nordområdene, inklusive deler av Norge, på opptil 70 prosent. Ozonlaget befinner seg i luftlaget rundt 20 km høyde. Laget skjermer mennesker fra ultrafiolett stråling fra sola. Slik stråling er serkt kreftfremkallende.

- Det er klart at dette er bekymringsfullt. Vi må forvente en økning i antall hudkrefttilfeller i årene som kommer, sier Braathen til Dagbladet.

En av mange dramatiske konsekvenser av at havet stadig blir varmere, er at tradisjonelle fiskearter kan bli fortrengt av konkurrerende arter fra sydlige strøk. Utenfor kysten av Skottland kjemper fiskerne i disse dager med å rense garnene for mulle, en fisk som hører hjemme i Middelhavet, men som har begynt sin vandring nordover som en følge av høyere temperaturer i Atlanterhavet og Nordsjøen. Også norske fiskere har stiftet bekjentskap med den røde mullearten.

Ingenting påvirker liv mer enn temperatur, både under vann og på landjorda sier dr. Chris Reid, som er direktør ved Sir Alister Hardy Foundation for Ocean Science. Han mener å se helt klare tegn på at global oppvarming påvirker det biologiske mangfold i Nordsjøen i negativ retning.

FLOM: Klimaforskere slår fast at framtidas høst- og vintervær på den nordlige halvkula vil bli preget av mer nedbør og flere større stormer.
VÅTT OG VILT: - Vi kan si at klimaet i nordområdene vil bli varmere, våtere og villere, sier forsker Jarle Inge Holten, en av 30 forskere som har utarbeidet en omfattende klimarapport for EU.