Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Selvmord:

Regn med økning i selvmord

Det er sterkt bekymringsverdig at man har tatt ressurser fra psykisk helsevern, for å dekke opp for manglende beredskap mot covid-19.

SELVMORD: Vi kan regne med en økning på mellom 22 og 90 selvmord fra før til etter covid-19 i Norge, skriver Arne Holte. Foto: NTB Scanpix
SELVMORD: Vi kan regne med en økning på mellom 22 og 90 selvmord fra før til etter covid-19 i Norge, skriver Arne Holte. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

I et knippe artikler på psykologisk.no presenterer jeg beregninger på hvor stor økning vi kan vente i selvmord og psykiske lidelser i kjølvannet av covid-19.

Arne Holte
Arne Holte Vis mer

Konklusjonen er at vi kan regne med en økning på mellom 22 og 90 selvmord fra før til etter covid-19 i Norge, avhengig av beregningsmåte.

Hvor vi lander, påvirkes av hvor lenge krisen varer, tilliten vi har til hverandre og politikk. Beregningene bygger på erfaringer fra finanskrisen 2008-2009, særlig sammenhengene med arbeidsledighet, husholdningsgjeld og bankenes utlånsrente.

Finanskrisen 2008-2009 er den beste modellen vi har for hva vi kan vente etter covid-19. Den største studien av arbeidsledighet, gjeld og selvmord under finanskrisen omfatter 54 land, 27 i EU.

Resultatene viser klar økning i selvmord sammenlignet med trenden før krisen (2000-2007), unntatt i Sverige, Finland og Østerrike. Blant menn i Europa ble økningen 4,2 prosent høyere enn ventet og størst i aldersgruppen som gir flest tapte leveår, 15 til 24 år. Kvinner viste ingen økning.

Økte selvmordsrater var særlig knyttet til økningen i arbeidsledighet blant menn i land med lave ledighetstall. Norge hadde en mild finanskrise med svært lave ledighetstall. Likevel fikk vi en økning på 22 prosent, det vil si 74 flere selvmord, sammenlignet med om trenden før krisen hadde fortsatt.

Fra august 2019 ut februar 2020 lå andelen helt ledige stabilt på 2,2 prosent mens bruttoledigheten (helt ledige og arbeidssøkende) var på 2,7 prosent. En måned senere var tallene 6,1 og 6,7 prosent, og tar vi med de permitterte, 12 prosent.

I Norge er over 6000 mennesker døde av selvmord siden 2010, i snitt 605 per år. Siste år vi har tall for (2018), tok 674 personer sitt eget liv. Det er mer enn seks ganger flere døde enn i veitrafikken, der kanskje ti prosent til er selvmord. Hele 70 prosent av disse ble begått av menn, hvorav to av tre i sin mest arbeidsdyktige alder, 25 til 65 år, der selvmordsraten nå er på hele 23 per 100 000.

For hver prosent ledigheten økte blant menn i EU fra før til etter finanskrisen, økte selvmordsraten nesten like mye. For hver prosent husholdningsgjelden økte, økte selvmordsraten med 0,54 prosent. Blant menn 25 til 65 år, ble 1 prosent økt arbeidsledighet fulgt av 1,39 prosent økning i selvmordsraten og 1 prosent økt husholdningsgjeld fulgt av 0,67 prosent økning i selvmordsraten. Alt justert for tidstrender i årene forut for krisen.

Legger vi til grunn gjennomsnittlig antall selvmord i Norge siste ti år, forutsetter at befolkningsgrunnlaget er konstant, og benytter finanskrisen som modell, kan vi vente en økning på mellom 22 og 63 selvmord blant menn fra før til etter Covid-19, avhengig av hvilke ledighetstall vi bruker og om vi bruker trenden eller siste tall for selvmord før krisen.

Hvilke tall som gir best estimatet, vet ingen fordi vi ikke vet hvor lenge ledigheten må vare før den slår ut på selvmordsraten.

Legger vi i stedet husholdningsgjeld til grunn og antar at den vil øke med 10 prosent, kan vi vente at selvmord blant menn som følge av økt husholdningsgjeld vil øke med 6,7 prosent, eller mellom 41 og 45 dødsfall fra før til etter Covid-19.

Skulle husholdningsgjelden øke med 20 prosent som den gjorde i EU under finanskrisen, vil antall selvmord blant menn øke med mellom 82 og 90 dødsfall. Da vil økningen alene nærme seg antallet årlige dødsfall i veitrafikken, som ventes å gå ned på grunn av mindre trafikk. Men det er mindre sannsynlig.

Ytterst få som sliter psykisk, tar sitt eget liv. Likevel skjer minst annethvert selvmord blant mennesker som har hatt en psykisk lidelse.

Beregninger viser at for hvert prosentpoeng utlånsrenta øker, øker antallet psykisk syke i Storbritannia med 20 000. Anvendt på Norge, betyr det nær 1 700 flere psykisk syke per prosentpoeng lånerenta øker. Om kun 1 prosenr av disse tar sitt liv og renta stiger med 2 prosentpoeng til fjorårets nivå, får vi 33 flere selvmord.

Dette gir selvfølgelig kun en grov pekepinn idet vi ikke har tatt høyde for ulikheter mellom Norge og Storbritannia. Nå har sentralbanken satt lånerenta ned til null. Det skulle, i hvert fall i teorien, bidra til færre psykiske lidelser enn vi ellers ville fått.

Analyser av tiltak som dempet virkningen av arbeidsledighet på selvmord under finanskrisen, viser ingen effekt av forskrivning av antidepressiver, sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd. Men for hver 10 dollar EU-land brukte på aktive arbeidsmarkedstiltak, sank virkningen av 1 prosent økt ledighet blant menn på selvmordsraten med 0,026 prosent.

I tillegg svekket virkningen av arbeidsledighet på selvmord blant menn seg med 0,048 prosent for hver prosent økning i andelen av befolkningen som hadde høy tillit til andre.

Det er kanskje små tall. Men hvert selvmord er en individuell tragedie som har virkninger på et stort antall personer rundt avdøde; familie, venner, lokalsamfunn. Tar vi med at selvmordsforsøk kanskje er 20 ganger hyppigere enn fullførte, og at det for hvert selvmord kan være 10 personer som tenker på selvmord, kan slike små tall ha stor betydning for folkehelsen.

Sett ut fra et selvmordperspektiv, inneholder måten Norge har møtt covid-19 på, tre riktige grep: Utlånsrenten fra Norges bank er null. Stortinget og regjeringen har ført en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har lagt vekt på å bygge tillit i informasjonen til folket.

Men omprioriteringen av ressurser fra psykisk helsevern til Covid-19 kan ha svekket disse effektene.

Mot dette bakteppet er det sterkt bekymringsverdig at man har tatt ressurser fra psykisk helsevern som fortsatt vokser mindre enn den somatiske helsetjenesten, for å dekke opp for manglende beredskap mot pandemier som covid-19.

Det må nå kompenseres før det er for sent.

Alle anslagene over er selvfølgelig usikre. De forutsetter at finanskrisen er en god modell, at det som i snitt gjelder i EU også gjelder i Norge, og at sammenhengene mellom endring i selvmordsrater, arbeidsledighet, husholdningsgjeld og utlånsrente er kausale. Ikke noe av dette vet vi sikkert.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!