Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Regnbue over fattigfolks liv

Et overflødighetshorn av fantasi og fortellerglede.

BOK: Islandske diktere er noe for seg selv, de er født og oppvokst på ei sagaøy og har fått sagaene inn med morsmelka. Det merkes på fortellemåten. Upåvirket av sagastilen er det knapt noen som er, og i Einar Már Gudmundssons bøker slår den gjennom på nesten hver eneste side: i tonefall, replikker og setningsform, i den lakoniske fortellerholdningen. I tillegg sper han på med solide porsjoner humor.

Fattige

«Drømmer på jord» er en oppfølger til «Fotspor på himmelen», der vi ble presentert for ekteparet Gudny og Olafur og deres mange barn, ti i alt. Gudny og Olafur er så fattige at de ikke er i stand til å oppfostre sine egne barn. I overensstemmelse med fattigloven på den tid blir barna satt bort til pleieforeldre på landet. Her klarer de seg etter måten bra, selv om noen av dem går for lut og kaldt vann. Det er nemlig godt to i dem, og etter hvert som de vokser til, slåss de seg til en plass i den sol som også skinner over fattigfolks liv.

Men det er noen som bukker under - uforskyldt. Sentralt i romanen står fortellingen om Sæunn, som blir smittet av tuberkulose og til slutt dør av sykdommen. Hennes tragiske skjebne er den svarte renningen i en vev som rommer både lyse og mørke partier. Men heller ikke den stemmer til tårer. Gudmundsson skriver usentimentalt, også om døden, men likevel ikke uten innlevelse og medfølelse.

Rapsodisk

Som i den forrige boka spiller fortelleren ingen rolle i beretningen. Han er sønn av Óli, en av søskenflokken, og han gjengir bare det han har hørt fortalt av sin far og hans brødre. Det gir god mening. Beretningen er ikke lineær, den er rapsodisk i sin form. Men ut av denne tekstmosaikken trer det fram et bilde av en familie som illustrerer fattigfolks liv på Island i tida mellom de to krigene og et stykke etter den andre. Sønnens beretning likner en tributt til en generasjon av fattigfolk som ikke lot seg kue, og den lar seg nettopp skrive fordi han har lånt øre til de samtidige berettere, slik de gamle sagafortellerne gjorde.

Romanen er et boblende overflødighetshorn av fantasi og fortellerglede. Overtro, myter, sagn og fantastiske historier sprenger hele tida de realistiske rammene. Den har også en politisk undertekst. Gudmundsson forgyller fattigfolks skjebne og reiser en regnbue over deres liv. Det blir det betydelig diktning av, når vi har med en forfatter av hans format å gjøre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media