Debatt: Pride-flagging

Regnbuedugnad mot snikhomofobi

Virker det overdrevent å reagere på en hendelse i ei lita bygd i Norge? For jenta eller gutten som er redd for å være annerledes, kan det bety alt.

FERDIG KJEMPET?: Regnbueflagget vaier på Pride-festivaler over hele landet og bedrifter fargelegger logoene sine i regnbuens farger. Dette kunne få oss til å tro at kampen er ferdig kjempet, skriver innsender. Her går statsminister Erna Solberg i Prideparaden i Stavanger i fjor. Foto: NTB Scanpix
FERDIG KJEMPET?: Regnbueflagget vaier på Pride-festivaler over hele landet og bedrifter fargelegger logoene sine i regnbuens farger. Dette kunne få oss til å tro at kampen er ferdig kjempet, skriver innsender. Her går statsminister Erna Solberg i Prideparaden i Stavanger i fjor. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Da Bømlo kommune heiste regnbueflagget på rådhuset for å støtte Storapride i nabokommunen Stord, lørdag 10. august, ble det for hard kost for noen: Partiet De Kristne (PDK) meldte kommunen til politiet, under dekke av «brudd på flaggloven».

Det er ikke første gang dette skjer. For eksempel fikk Rakkestad kommune hard medfart i mediene da de i 2018 vedtok at det ikke var lov å heise regnbueflagget utenfor rådhuset. Også da med henvisning til den norske flaggloven.

Regnbueflagget har blitt et symbol på kampen for vår alles frihet til å elske, og til å elske den vi vil. Å bruke flaggloven for å begrense mangfoldet vårt samfunn berikes av, er en feig måte å kamuflere en slags snikhomofobi vi burde vært foruten i 2019. Når vi ser holdninger som for lengst burde hørt til i historieboka og observerer at retten til å elske den man vil, blir truet, er vi nødt til å bruke muligheten og retten vi har til å si fra.

Natt til mandag 26. august samlet derfor lokale frivillige i Human-Etisk Forbund seg. Den lille kommunen våknet så opp til et sentrum tapetsert med til sammen 300 store regnbueflagg.

Reaksjonene i etterkant har vært overveldende. Bømlingene viser at de omfavner aksjonen og for noen betyr det ekstra mye. Ei jente skriver: - Kom ut som lesbisk i januar, og dette varma, mer enn noen andre kan forstå. Det viser nemlig hvor langt aksepten for oss skeive har kommet lokalt her nå.

I forbindelse med hver eneste Pride vaier regnbueflagget på festivaler over hele landet og bedrifter fargelegger logoene sine i regnbuens farger. Dette kunne få oss til å tro at kampen er ferdig kjempet. Men vi må huske på at først i 1982 ble homofili fjernet som sykdomsdiagnose i Norge. Det var dessuten først i 2009 at lesbiske og homofile fikk lov til å gifte seg.

Seinest natt til onsdag denne uka ble regnbueflagg fjernet fra flaggstenger av ukjente personer. Kulturhuset og den videregående skolen i Sykkylven hadde heist flagg til støtte for Ålesund Pride.

Fortsatt kjempes kampen for å elske den man vil, både i Norge og i verden. I fjor offentliggjorde politiet en rapport som viser en massiv økning i hatkriminalitet. Siden 2015 er det registrert en økning på 66 prosent. 20 prosent av dette er hatkriminalitet rettet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Virker det overdrevent å reagere på en hendelse i ei lita bygd i Norge? For jenta eller gutten som er redd for å være annerledes, kan det bety alt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.