Regnskogen ingen vil ha

Norge har brukt milliarder på å hindre avskoging i Brasil. Kan vi stole på motparten når den nå kaller arbeidet bortkastet, spør Geir Ramnefjell.

UTSATT SKOG: Å stoppe avskogingen av verdens regnskoger, som Amazonas, er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge har tatt lederskap internasjonalt for å redde skogen. Foto: Andre Penner / AP Photo / File / NTB Scanpix
UTSATT SKOG: Å stoppe avskogingen av verdens regnskoger, som Amazonas, er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge har tatt lederskap internasjonalt for å redde skogen. Foto: Andre Penner / AP Photo / File / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det var ikke vanskelig å se den komme. Den norske regnskogsatsingen i Brasil er i trøbbel. Prestisjeprosjektet startet i 2008, lansert under Jens Stoltenberg, men har fortsatt - og er blitt forsvart mot kritikk - under Erna Solbergs regjeringstid. Den omfatter heller ikke bare Brasil, men også en rekke andre land.

Til sammen har norske myndigheter brukt 23,5 milliarder kroner på prosjektet. 8,2 av milliardene er brukt i Brasil, men nå tyder mye på at landet egentlig ikke er så interessert i pengene. Torsdag gikk landets miljøminister ut på en pressekonferanse og slo fast at arbeidet mot avskoging i Amazonas har vært bortkastet.

Hvorfor sier han dette?

UNIK VIDEO: Dypt inne i regnskogen Amazonas har et byrå gjort et helt unikt funn. Video: AP via NTB Scanpix Vis mer

For å svare på det, må vi spole litt tilbake. Brasil har fått en ny, høyrepopulistisk president. Jair Bolsonaro kom med en rekke kontroversielle utspill i forkant av valget i oktober i fjor, hvor angrepene på Amazonas var blant de mildeste. Han ville legge til rette for utnyttelse av ressursene i skogen, legge ned miljøverndepartementet og «skrote juridiske særregler som beskytter minoritetssamfunn (...), deriblant de som stadfester at landområder i Amazonas-regnskogen tilhører urfolkene». Samarbeid med urfolksgrupper har vært et av de viktigste grepene for å hindre avskoging. Men allerede før han kom til makta, var tonen sur i Brasília.

Forgjengeren, Michel Temer, sørget også for et forslag om landbruk, gruvedrift og skogbruk i en nasjonalpark i Amazonas tilsvarende størrelsen på Hardangervidda.

Tropenes Trump, som Jair Bolsonaro kalles, har ennå ikke gjort alvor av å legge ned miljøverndepartementet. I stedet har han kanskje valgt samme taktikk som sin politiske åndsfrende i nord; ansatt en miljøvernminister som ser ut til å jobbe like mye for å skrote miljøreguleringer, som faktisk å ta vare på miljøet.

Riksrevisjonen i Norge har også kommet med skarp kritikk av regnskogsatsingen. Resultatene er forsinkede og usikre, kontrollen med gjennomføringen fungerer ikke godt nok og arbeidet med å redusere risikoen for økonomiske misligheter er ikke god nok, har de sagt.

Kritikken er kraftig imøtegått av klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som sier at reduksjonen i avskoging i Brasil er sikre og dokumentert. Men der Riksrevisjonen holder igjen på konklusjonene, slår Brasils miljøminister regelrett fast at prosjektet er mislykket.

I arbeidet med å gå gjennom prosjektene har også miljøvernministeren druknet Amazonasfondet med krav om dokumentasjon som i praksis har lammet alt arbeid med nye prosjekter. Siden norske utbetalinger til regnskogsatsingen er resultatbasert, hvor utbetalinger skjer i etterkant av tiltakene, ligger det nå uansett an til at samarbeidet med Brasil foreløpig stanser opp - og resultatene uteblir.

Spørsmålet blir, hvorfor skal vi gidde å fortsette med dette?

Det er all grunn til å være åpne for kritikken som kommer mot regnskogprosjektene. Når vår egen Riksrevisjon er inne på samme spor, er det vanskelig å avfeie den seineste konklusjonen fra Brasil som reint oppspinn. Men det kan definitivt være spinn.

Et politisk regime som helt opplagt er interessert i å svekke verneinteressene, svekker troverdigheten i angrepene. Siden regnskogprosjektet nesten utelukkende består av norsk finansiering, henger det på norske politikere å ta stilling i saken. Å kaste prosjektet på båten, bør sitte langt inne.

Dersom ødeleggelsen av verdens regnskoger ikke stopper, er det bred enighet om at det vil være umulig å nå klimamålene. Raseringen ev regnskog gir trippel utslippseffekt: hoggingen frigjør og hindrer opptak av CO₂, i tillegg fører landbruket som kommer isteden til nye utslipp.

Regnskogene står også for en formidabel andel av verdens biologiske mangfold, som er en like stor og akutt trussel som klimaendringene.

For brasilianske myndigheter er det økonomiske incentivet til å verne antakelig svakere enn det er til å hogge og utnytte. Det er trolig vanskelig å kompensere for dette ytterligere enn de 8,2 milliardene som allerede er brukt.

Tålmodigheten med å finne en vei videre for regnskogsatsingen blir en av de viktigste oppgavene for norsk klimapolitikk framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.