Regnskogens tømmerhogger

Brasils president burde ha motorsaga, geværet og fyrstikkene på sitt våpenskjold, skriver Einar Hagvaag.

AVSKOGING: Flammene herjer i Amazônia. Her er ødeleggelsene nær Novo Progresso i delstaten Para. Etter voldsomme protester i utlandet har president Jair Bolsonaro sendt inn militære for å slukke branner. Flere EU-land har truet med å stanse handelssavtalen mellom EU og Mercosul/Mercosur. Foto: Joao Laet / AFP / NTB Scanpix
AVSKOGING: Flammene herjer i Amazônia. Her er ødeleggelsene nær Novo Progresso i delstaten Para. Etter voldsomme protester i utlandet har president Jair Bolsonaro sendt inn militære for å slukke branner. Flere EU-land har truet med å stanse handelssavtalen mellom EU og Mercosul/Mercosur. Foto: Joao Laet / AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Brasilianerne, innbyggerne i nabolandene og folk i verden for øvrig trenger en skogvokter som president i Brasil, men har altså fått Jair Messias Bolsonaro, en tømmerhogger med motorsag som er politisk medskyldig i ildspåsettelse, rett og slett en politisk pyroman.

Amazônia, det enorme nedbørsfeltet som tømmes av elva Amazonas og dens sideelver, inneholder 40 prosent av den tropiske regnskogen på jorda og 10–15 prosent av planetens biologiske mangfold. På femti år har 17 prosent av skogen gått tapt, et område større enn Frankrike. Det skyldes bygging av veier, oppdemming, hogst, gruvedrift, dyrking av soyabønner og kvegdrift.

Fra Bolsonaro tok over som president nyttårsdagen har han støttet seg på det som kalles «BBB-benken» i Kongressen, der bokstavene på portugisisk står for «kuler, kveg og bibel», en reaksjonær allianse av jordeiere, våpen-tilhengere og ytterliggående, «nyfrelste» protestanter. Han har hyllet det tidligere militære diktaturet som gjennomførte de største inngrepene i Amazônia på 1970-tallet under slagordet «utvikling». Bolsonaro har avvist all innblanding utenfra i regnskogen, og han tror ikke på vitenskapelige advarsler om de omfattende skadene som følger av inngrep i skogen.

«Tilhører Amazônia brasilianerne i hodet på europeerne? Nei. Nei. Den rike verden ønsker å styre dette området», sa han nylig, og han la til: «Brasil er ei jomfru som enhver kåting («tarado») utenfra ønsker seg.»

Fundo Amazônia ble opprettet i 2008 for å verne urskogen, og Norge var den første bidragsyteren. Valgspråket er: «Brasil verner. Verden støtter. Alle vinner.» Men dette tror ikke Bolsonaro noe på. Da Norge og Tyskland, de to største bidragsyterne, midt i august holdt tilbake sin støtte på til sammen rundt 650 millioner kroner til fondet, svarte Bolsonaro med sarkasmer:

– Er ikke Norge dette landet som dreper hvaler ved Nordpolen? Utvinner de olje der også? De har ingenting å lære oss. De kan ta sine gryn og hjelpe Angela Merkel med skogplanting i Tyskland.

Det er for så vidt sant. Rike land har hogd ned sine skoger for å bli rikere, men land som Frankrike, Spania og andre har lært av tidligere feil og driver med skogplanting.

«Statens rolle er å verne landeiernes eiendomsrett», sier miljøvernminister Ricardo Salles. Han ville bruke pengene fra Norge og Tyskland til å betale erstatning til landeiere som mistet jord som ble fredet, enda mesteparten var ulovlig kolonisert. Og hvor er eiendomsretten til urfolkene som lever der?

Fra 2004 til 2012 gikk årlig avskoging ned fra nær 27 til under 5 tusen kvadratkilometer under presidentene Luiz Inácio «Lula» da Silva og Dilma Rousseff. Miljøverndirektoratet Ibama ble styrket. I klimatoppmøtet i Paris i 2015 lovte Dilma å plante 12 millioner hektar skog innen 2030.

Men i dyp økonomisk krise kuttet man i budsjettet til miljøvern. I 2012 vedtok Kongressen å gi amnesti for ulovlig avskoging før 2008. Da Dilma var avsatt overtok Michel Temer og han undertegnet en lov som gjorde det lettere å privatisere ulovlig kolonisert skog. Fra august 2017 til juli 2018 forsvant 7900 kvadratkilometer skog, det høyeste tallet på ti år. Hittil i år, under Bolsonaro, har 4300 kvadratkilometer gått tapt, ifølge foreløpige analyser av bilder fra satellitt, noe som garanterer en ny topp.

Fremdeles er mye avskoging ulovlig, men lovene håndheves ikke lenger, til tross for Bolsonaros valgløfter om lov og orden. På ordre fra Bolsonaro om å «rydde opp» i Ibama har Salles sparket 21 av 27 delstatssjefer i Ibama uten å erstatte de fleste.

Amazônia er enestående blant regnskoger ved at den lager mye av sitt eget regn. Regnskyer kommer inn fra Atlanterhavet og blåser mot Andesfjella i Peru, regnvann trekkes opp av trerøttene til bladene hvor det fordamper og regner ned igjen, samtidig som det demper oppvarming og hindrer uttørring. Når nok av skogen er ødelagt, stanser dette og skogen forfaller uansett hva mennesker gjør for å redde den og blir til tørrere «cerrado», savanne. Ingen vet når dette vendepunktet vil inntreffe.

Ifølge forskere ville dette stanse en fuktig luftstrøm som går sørover langs Andesfjella og får følger for klimaet helt sør til Buenos Aires i Argentina. Om dette ikke hadde vært ei luftbåren «elv», men ei elv på bakken, som ble stengt, ville det være som ei krigserklæring. Forskere mener også det vil føre til mindre snø i Sierra Nevada nord i California i USA og skape ytterligere vannmangel der. Og for hele planeten forsvinner et enormt lager av karbon som vil føre til global oppvarming.

Dette angår ikke bare Brasil. Brasil har dessuten undertegnet en traktat om bærekraftig utvikling med de sju nabolandene som huser deler av regnskogen. Og nå har mektige G-7 og EU blandet seg inn. De blir ikke lett for Bolsonaro å holde de fremmede unna den jomfruelige skogen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.