NORGES TROVERDIGHET STÅR PÅ SPILL: Hogst av tropisk tømmer er en viktig årsak til at verdens regnskoger ødelegges. Norge kan ikke bidra til dette, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP/Chaideer Mahyuddin/NTB Scanpix
NORGES TROVERDIGHET STÅR PÅ SPILL: Hogst av tropisk tømmer er en viktig årsak til at verdens regnskoger ødelegges. Norge kan ikke bidra til dette, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP/Chaideer Mahyuddin/NTB ScanpixVis mer

Klima og miljø:

Regnskogpengene må gå til å bevare regnskogen – ikke til å hogge den

Regjeringen vurderer å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette er et skritt i feil retning.

Meninger

For snart ti år siden lanserte Norge sin klima- og skogsatsing. Satsingen har bidratt til at viktige regnskogsland har forpliktet seg til å ta vare på regnskogen, av hensyn til menneske- og dyrelivet og for å redde verdens klima. Nå vurderer regjeringen å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette truer både regnskogen og troverdigheten til Norges klima- og skogsatsing.

Hogst av tropisk tømmer er en viktig årsak til at verdens regnskoger ødelegges. Dette gjelder også såkalt «selektiv, bærekraftig hogst». Derfor synes vi det er alarmerende at regjeringen er positiv til å gi støtte til prosjekter som legger til rette før økt tømmerhogst i regnskog i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).

Tømmerhogst i intakt regnskog reduserer det biologiske mangfoldet, i tillegg til at elver og drikkevann ofte forurenses. Forskning viser at områder som er utsatt for slik selektiv tømmerhogst ofte blir fullstendig avskoget i ettertid, fordi veier som gjør det mulig å hente ut tømmeret også åpner for ulike former for aktivitet og tilflytting som gir videre ødeleggelse av skogen. Hogsten fører også til større risiko for skogbranner. En studie fra Winrock International viser at tømmerhogst i regnskogen er den viktigste årsaken til degradering av tropisk skog. Dette bidrar igjen til globale klimaendringer, gjennom at skogens evne til å lagre og ta opp karbon fra atmosfæren reduseres. Slik degradering står for utslipp omtrent 1 milliarder tonn CO2 årlig.

DR Kongo er verdens nest største regnskogsland, og sånn sett et avgjørende land å lykkes i. Regnskogbevaringens viktigste virkemiddel for å støtte skogbevaring i DR Kongo er Central African Forest Initiative (CAFI). Gjennom CAFI er planen at Norge og andre donorer skal støtte ulike programmer for skogbevaring, deriblant kartlegging av Kongos regnskoger, styrking av urfolks rettigheter og styrking av det sivile samfunn. Dette er gode tiltak som fortjener norsk støtte.

Men nå er et program som innebærer subsidiering av store, utenlandske hogstselskaper dessverre også i ferd med å få støtte. Regjeringen har tidligere argumentert for en slik støtte med at menneskene som bor i skogen må kunne leve av «bærekraftig bruk» av skogen, og at storskala, industriell tømmerhogst spiller en rolle i dette.

Verdensbanken og internasjonalt anerkjente forskningsinstitusjoner har konkludert med at det knapt finnes dekning for påstanden om at slik tømmerhogst får folk ut av fattigdom. Det er i all hovedsak de utenlandske hogstselskapene som tjener på storskala tømmerhogst, ikke de skogavhengige lokalsamfunnene.

Tiltaket omtales også som en «redningsstrategi» for hogstindustrien i DR Kongo. Vi kan ikke se at det er Norges jobb å redde hogstindustrien i DR Kongo.

Den norske regnskogsatsingen har vært viktig fordi den har tilbudt regnskogland finansiering for å velge en annen og mer bærekraftig utviklingsvei. Støtte til å øke hogsten i DR Kongo vil dessverre være et skritt i feil retning, og risikerer å sette Norges viktige skogsatsing i vanry.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook