Regntungt i Provence

Fransk karakterdrevet drama uten den helt store gnisten.

FILM: Mor er gått bort. Barndomshjemmet skal selges. Familien må samles. Oppskriften for dette franske dramaet er velkjent. Vi møter den vellykkede, karrierebeviste storesøsteren og den forsmådde, triste lillesøsteren, som begge har vaklende kjærlighetsforhold. Vi møter sønnen til hushjelpen, som føler seg tråkket på av det franske samfunnet, og som sammen med en svært selvsentrert reporter, lager en dokumentar om den karrierebeviste storesøsteren. I tillegg treffer vi den aldrende hushjelpen, servitrisen som er hemmelig forelsket og sønnen som forguder sin mislykkede far. Ingrediensene er mange og interessant, men dessverre ender «Tilbake til Provence» bare som en helt grei opplevelse.

Skuespillerprestasjonene er gode og karakterene er sammensatte. Forviklingene er derimot ikke like interessante, og man kommer aldri riktig under huden på de involverte. Agnès Jaoui, som for øvrig selv spiller en av de bærende rollene i filmen, har laget en film om den trykkende atmosfæren som opstår rett før den uungåelige krangelen, og lettheten som oppstår i det himmelen klarner. Men veien til munterheten i «Tilbake til Provence» blir i overkant seig og filmspråket for konvensjonelt. Godt, men litt kjedelig, altså.