Rein fløyel

Hadde det vært noen rettferdighet i platebransjen, hadde Kelly Willis vært stjerne for lengst.

Etter tre plater i perioden 1990- 1993 ble hun droppet av MCA. Gode kritikker hjalp ikke på platesalget, og det tok seks år før hun kom tilbake med den halvgode «What I Deserve», nå på Rykodisc. Med «Easy» er hun der hun skal være.

Låtskriverne er stort sett som sist: Willis selv, aleine eller i samarbeid med John Leventhal eller Jayhawks Gary Louris, ektemannen Bruce Robison og Paul Kelly. Men låtene er gjennomført bedre. Hun får dessuten hjelp av størrelser som Lloyd Maines (steelgitar) og Small Faces' Ian McLagan (tangenter) fra Austin-miljøet, samt Chuck Prophet (gitar) og Alison Krauss (vokal). Med flere.

Willis har lagt bort det noe usikre, ungpikeaktige preget i stemmen og framstår modnere og mer selvsikker enn noen gang - uten at det låter glatt.

I stedet reindyrker hun countryuttrykket, og byr på tilbakelent, fløyelsesmyk Texas-country med en twist av bluegrass. Eneste lille minus er lengden. 37 minutter er i korteste laget.