Reinspikka underholdning

Symbolsk nok. For nettopp gullrushets historie, jakten på gullet, som brennemerker de grådiges sjel, sinn og kropp, de som forlot sine hjemland for å finne lykken i California, er en vesentlig del av Allendes roman.

Hun følger chilenernes ferd mot San Francisco i midten av forrige århundre, reisen hun selv foretok halvannet århundre seinere for å bosette seg i San Francisco. Der fant hun lykken, har hun selv sagt.

Det er også den som driver bokas hovedperson, ungpiken Eliza, ut på den strabasiøse reisen som blindpassasjer fra Chile til California. Ikke for å lete etter gull, men for å gjenfinne sin elskede, Joaqumn Andieta (bare navnet er til å bli forelsket i).

Eliza rømmer fra sitt borgerlige hjem i havnebyen i Chile. Hun vet at der har hun ikke lenger noen framtid. Dyden er tapt, uten den er en kvinne ingenting verdt.

Lidenskap

Elizas historie begynner den dagen hun blir funnet som spedbarn i en såpekasse på trappa til Rose og Jeremy Sommers' hjem, et rikt britisk søskenpar som skjebnen har gjort til samboere i Chile. For også Rose er en kvinne med fortid. Hennes ungdoms vanvittige lidenskap i et kjærlighetsforhold i London har satt en sperre for hennes tradisjonelle kvinneliv som mor og hustru, det eneste kvinnen var eslet til den gang. Den dagen frieren likevel kommer, avslår hun. Hun er sterkere alene enn som underdanig hustru. «Det eneste fine ved å gifte seg, er at man da kan bli enke,» sier hun. Men når Eliza dukker opp, får Rose sin sjanse som mor. Hun tar barnet til seg og oppdrar henne i borgerskapets dyder. Eliza knytter seg like meget til hushjelpen Mama Fresia, og lever for stundene når pleiemorens andre bror, den frodige sjøkapteinen John, kommer hjem på besøk. Mens Jeremy av sinn er som en innestengt vinter, er John det levende, farlige livet.

Mellom disse kontrastfylte menneskene vokser Eliza opp. Og det skal vise seg at Eliza er like vanskelig å temme som pleiemoren Rose var det. Under Roses velpleide ytre ulmer en voldsom lidenskap som hun tar ut i all hemmelighet gjennom å skrive erotiske, folkelige bøker.

Rikt galleri

Det er en reinspikka og innholdsrik underholdningsroman Allende har levert, godt fortalt med et utrolig persongalleri, som bringer oss til tre verdensdeler: Europa, Asia og Amerika.

Ikke før er vi blitt kjent med én person, før Allende slipper ham eller henne og drar oss inn i en ny, på et annet kontinent med en annen kultur. Til å begynne med blir leseren irritert, avbrutt som man blir i den episke spenningen, men det går ikke mange minuttene før en blir tatt på nytt av Allendes fortellermagi. Og selv om en øyeblikksvis føler at hun bruker opp stoff, nok til minst tre romaner, skjønner en etter hvert at nettopp dypdykkene i personene er nødvendige for å forstå hvorfor og hvordan de infiltreres i hverandre. «En lykkens datter» blir et fantastisk billedteppe med et mønster i stadig nye farger. Enten det er gjennom kineseren Tao Chi'en, som redder Elizas liv og blir hennes inderligste venn, eller gjennom Jacob Todds røverhistorie, briten som ved spillebordet i London inngår et veddemål om at han kan selge bibler overalt. Med bind for øynene snurrer han på globusen og treffer Chile. Og får en rolle i Eliza og Roses liv.

Sterke kvinner

Det damper av boka, en røverroman i særklasse, der det ville være råttent å røpe for mye av innholdet.

Dypest sett er den en roman om sterke kvinner som trosser kvinnerollen, som ikke lar seg kue, men som gjennom sin egen kraft overskrider grenser og blir levende, frie mennesker. På kjøpet får man San Franciscos historie, Kinas puls, saftig kjærlighet og drap. Lidenskap så det holder. Det kan bare være et tidsspørsmål når filmen kommer.