Reise eller ikke reise?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Blodet flyter i Burma nå. Jeg skulle gjerne vært der nå, for å fortelle dem som går i protesttog at verdens øyne er på dem. De har lidd i stillhet alene, de har lidd i 20 år, uten å vite om det finnes vitner utenfor regimets usynlige murer. Bare én ting er verre enn å bli mishandlet, og det er å vite at ingen kjenner til din skjebne.

Jeg dro til Burma for et par år siden å skrive boken «Hvor skal vi reise før det er for sent: Turismens To Ansikter». Boken åpner med Burma-kapitlet, og med spørsmålet: Skal vi reise eller bli hjemme?

Bildene på avisenes forsider disse dager gir svaret, på tross av internasjonal og norsk oppfordring til handelsboikott: Selvsagt skal vi reise. Mer enn noensinne burde svaret være åpenbart for enhver.

Det har aldri manglet på gode grunner til å besøke dette vakre landet: Rangoons blendende vakre Shwedagon-pagode; Bagan-slettens tusentalls gylne spir; Mandalays buddhafigurer; de irrgrønne rismarkene langs Ayeyarwady-floden; Inle-innsjøens flytende øyer av lotus.

Men det finnes enda en grunn, og den fikk jeg av Ma, studenten jeg traff på et tehus. Jeg har et ærend her, mente Ma: «Besøkende sørger for et vindpust inn i et lukket, klamt rom,» forklarte han på et haltende engelsk. «For oss er du en forsmak på frihet.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer