FILMMELDING: Kulturminister Thorhild Widvey presenterte den nye stortingsmeldinga om film på Filmens hus i Oslo i dag. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
FILMMELDING: Kulturminister Thorhild Widvey presenterte den nye stortingsmeldinga om film på Filmens hus i Oslo i dag. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Reiselivet jubler, men filmbransjen tror ikke den nye ordningen får betydning for dem

Regjeringen innfører insentivordning.

(Dagbladet): Insentivordning har vært noe av et buzzord i filmbransjen de seinere åra.

Å gi økonomiske fordeler til utenlandske filmskapere har lokket store Hollywood-produsenter til å legge innspillinger til land som Island, Romania, Ungarn og New Zealand. Til gjengjeld gir filmskaperne jobb til lokal tjenestenæring - og skaper i noen tilfeller reklameeffekt for landet de er i.

Når kulturminister Thorhild Widvey i dag avslørte at regjeringen går inn for en insentivordning for film i Norge fra 2016, får det derfor reiselivsnæringa til å juble.

- Vi mener dette er det viktigste myndighetene kan gjøre for å løfte Norge som reisemål. Reklameeffekten av å vise fram historiske norske byer, idylliske fjorder og fantastiske fossefall i filmer og tv-serier, vil langt overskride det tradisjonelle budsjettet til Innovasjon Norge, mener kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad i NHO Reiseliv.

Helt krise Norge har de siste årene blitt vurdert som opptakssted for tv-serier som «Vikings» og «Game of Thrones» samt flere Hollywood-filmer, men blitt forkastet på grunn av det høye kostnadsnivået.

Nylig ble det dessuten kjent at produsentene bak den kommende filmatiseringa av Jo Nesbø-romanen «Snømannen» vurderer å spille inn Oslo-scenene i Stockholm.

- Det er jo helt krise. Undersøkelser viser at 40 millioner turister hvert år velger reisemål basert på inspirasjon fra film og tv-serier. Det handler om å gjenoppleve det filmuniverset du er fan av. Du vil vandre i «Ringenes herre»-landskapet og sitte på «Mamma Mia»-stranden, sier Habberstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Får liten betydning Hun mener norsk natur og infrastruktur vil gjøre landet konkurransedyktig om de store produksjonene selv med en refusjonsprosent som ikke overstiger billigere land som Ungarn og Romania.

JUBLER: Merete Habberstad i NHO Reiseliv. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
JUBLER: Merete Habberstad i NHO Reiseliv. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Norske filmprodusenter mener imidlertid at insentivordninga er betydningsløs for vår hjemlige filmproduksjon. I fjor ble en av tre norske filmer spilt inn i utlandet.

- For oss i det etablerte produksjonsmiljøet får ikke dette stor betydning. Siden insentivordningen ikke kan kombineres med den vanlige produksjonsstøtten vil vi nok bare benytte den i helt eksepsjonelle tilfeller, sier Aage Aaberge, som blant annet produserte «Kon Tiki» og står bak den kommende animasjonsfilmen om Knutsen og Ludvigsen.

- For meg er ikke dette så interessant. Dette er sysselsettingspolitikk, ikke kulturpolitikk, mener Synnøve Hørsdal i Maipo film, som blant annet har produsert den siste Flåklypa-filmen og «Doktor Proktors prompepulver».

- Vi som produsenter har bare vært opptatt av en ting: At insentivordninga ikke skal spise av de eksisterende produksjonstilskuddene. Når Widvey var klar på at det ikke skal skje, er jeg lettet, sier Aaberge.

Trenger ikke hjelp utenfra Han mener detaljene vil avgjøre om insentivordningen vil fungere. Fortsatt er det uklart hvor stor andel av kostnadene Widvey vil refundere. Refusjonen må være langt høyere enn de vanlige 20 prosentene for at høykostlandet Norge skal bli billigere å filme i enn de fleste andre land som prøver å tiltrekke seg filminnspillinger.

- Jeg tviler på at dette vil føre til at færre norske filmer spilles inn i utlandet. Når det er sagt tror jeg dette går i bølgedaler. Nå har det i en periode vært veldig populært å spille inn andre steder, sier Aaberge, og avslører at Harald Zwarts kommende film om krigshelten Jan Baalsrud i sin helhet blir spilt inn i Troms, takket være et samarbeid med regionale filmordninger i Nord-Norge.

Et annet argument for å trekke flere internasjonale filmproduksjoner til Norge, er at det kan høyne kompetansen i den norske filmbransjen ved at medarbeidere kan få jobbe på store Hollywood-sett. Det er et argument som får Synnøve Hørsdal til å fnyse.

LETTET: Filmprodusent Aage Aaberge er lettet over at insentivordningen ikke går ut over de andre filmstøtteordningene. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
LETTET: Filmprodusent Aage Aaberge er lettet over at insentivordningen ikke går ut over de andre filmstøtteordningene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Den norske filmbransjen er allerede kjempeproffe. Vi trenger ikke hjelp utenfra, sier hun.

Begge de to filmprodusentene er likevel positive til filmmeldinga, ikke minst styrkingen av de regionale filmfondene og den bebudede forenklinga av støttesystemet. Widvey vil byråkrati, skjemavelde og de mange særordningene til livs, og gi Norsk Filminstitutt mer makt til å justere tilskuddsordningene underveis.

- En slik opprydning trengs. Volumet på det vi driver med i norsk filmbransje er så liten at alle særordningene er vanskelige å håndtere, mener Hørsdal.

IKKE KULTURPOLITIKK: Filmprodusent Synnøve Hørsdal mener insentivordning handler om næring, ikke kultur. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
IKKE KULTURPOLITIKK: Filmprodusent Synnøve Hørsdal mener insentivordning handler om næring, ikke kultur. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer