Reiselysten psykiater

Reiser er grenseoverskridelser - og de kan skje på mange plan. Som terapeut får Finn Skårderud betalt for å sette ting i bevegelse.

I boka «Andre reiser», som kommer ut i mars, skildrer han både ytre og indre reiser.

- Å bevege føttene er også å bevege tankene og følelsene.

Finn Skårderud har nettopp levert manus til boka «Andre reiser». Psykiateren reiser mye. Både i jobbsammenheng og privat. Det å forflytte seg gir stimulans til å skrive. Og ordet reise er en god metafor.

- En reise har et startsted og et stoppsted. Det samme gjelder livet, og fortellingen. De har et startsted og et stoppsted.

BEVEGELSE ER VIKTIG

, ifølge Skårderud. Han er opptatt av bevegelsene som kommer i tillegg til den konkrete fysiske bevegelsen.

- Det er kanskje en slitt klisjé, men jeg har lyst til å bruke den likevel. Ved å reise får man vasket øynene, sier han.

- Vi klarer å legge igjen bekymringer og smålighet. Man behøver ikke å reise langt, før man ser ting klarere og i et litt annet lys. Reisen åpner opp mennesker.

ÅPENHET ER STIMULERENDE

, skremmende og truende. En rød tråd i «Andre reiser» er vilkårene for å være et moderne menneske.

- Samfunnet vårt er preget av en enorm åpenhet. Vi lærer at åpenhet er et grunnleggende vilkår.

I sin jobb som psykiater ser Skårderud åpenhetens skader.

- For mange blir åpenheten uoversiktlig og truende. Det oppstår et behov for vern, et ønske om mulige retretter, sier han.

Det er her reisene kan få betydning. Både de man foretar ut i verden og de man tar inn i seg selv.

FORMEN FLYTER

i «Andre reiser». Skjønnlitteratur blandes med fag. Skårderuds formidlingsglede er tydelig i tekstene.

- Som fagperson er jeg opptatt av å være ren. I kontakt med terapeuten skal det være tydelige grenser. Som formidler av faget er jeg opptatt av det urene, at faget åpner seg mot andre fag, mot kunst, skjønnlitteratur og altså reiseberetningene som en form. Slik tror jeg det er mulig å bringe faglige refleksjoner nærmere lesernes egne erfaringer. Jeg tror gode beskrivelser er nyttige i seg selv. De setter i gang refleksjoner. Jeg tror ikke så mye på å gi råd. Man kan bli ulykkelig av mange råd. Det er bedre å holde et litterært speil opp mot leseren, sier Skårderud.

Den perfekte kroppstemperatur er 38,2 ifølge Skårderud. «Hva handler dette egentlig om? 38,2 er strengt tatt et symptom. En rekke symptomer på sykdom har den dobbelte kvaliteten at de både sladrer om en vanskelig situasjon - det overopphetede - og samtidig antyder en mulig løsning - den utslåtte må trekke seg litt tilbake.»

- Som lege forholder jeg meg til sykdommer som noe som skal behandles. Men jeg oppdager at mange trenger også sykdommene sine. De kan gi en identitet eller beskyttelse for mennesker i en sammensatt verden.

- Fortellingene i boka tar ofte utgangspunkt i en situasjon du har observert. Er du en kikker?

- Jeg vil helst ikke bli kalt kikker. I min faglige verden er det en diagnose. Men i mange av tekstene i denne boka har jeg aktivt inntatt betrakterens posisjon, sier Skårderud.

Mildt irettesettende.

- Med utgangspunkt i noe jeg ser, forsøker jeg å reflektere over mellommenneskelige situasjoner, forklarer han. Blikket er skjerpet av å være terapeut.

Skårderud har en ambisjon om å si noe som kan vekke gjenkjennelse hos leseren.

- En fortelling med kvalitet, men også en formidling av en nysgjerrig samtidsperson som på mange måter synes det er krevende å leve.

SPEILET ER

den mest betydningsfulle oppfinnelsen i menneskets nyere historie, skriver Skårderud i «Andre reiser».

- Da speilet ble innført som teknologi, ga det mennesket muligheter til å få nye blikk på seg selv, bokstavelig talt nye selvrefleksjoner. I dag er «selvet» et meget anvendt og nyttig begrep. Samtidig ser vi at vi er blitt krampaktig opptatt av å være «et selv». Den katolske kirke kalte speilet fandens oppfinnelse, for med speilet kom også selvopptattheten. Det tok oppmerksomheten bort fra Gud. Speilet er grunnleggende for å se oss selv. Det er også et bilde på hvor opptatt vi er av oss selv.

Selvstendighet er et vedvarende krav i dagens kultur. Ideen om selvstendighet er krampaktig overdreven. Skårderud mener vi fort kan bli utmattet av alt vi skal klare «selv».

- Pasienter uttrykker skam over å måtte be om hjelp. Det er for mange skammelig at de ikke klarer å hjelpe seg selv, sier Skårderud.

Han vil imidlertid argumentere sterkt for å innrømme avhengighet.

- Det er viktigere nå enn for en generasjon siden. Mennesker i dag bærer en stor forventning om selvrealisering.

Skårderud er opptatt av skam. Et begrep han mener er i ferd med å forsvinne.

- Skam er en følelse av at vi sitter med egenskaper som er forkastelige. Vi snakker mindre om skam. Det har beveget seg fra å være knyttet til etablerte normer, til noe privatisert. Men det er feil at skammen forsvinner. Skam handlet tradisjonelt om å gjøre for mye ut av seg selv, om å gå over noen grenser, mens den i dag ofte handler om følelsen av å gjøre for lite ut av seg selv, for lite selvrealisering.

FEDRE OG SØNNER

er tema i Skårderuds nye bok. Han står midt i tematikken selv, som sønn og far. «Andre reiser» har han dedisert til faren på Elverum.

- Jeg blir slått av hvordan vi ikke har et språk for maskuline relasjoner.

Skårderud er bekymret for en del unge menn i dag. De henger igjen og er litt mer klønete til å uttrykke emosjonalitet enn kvinner.

- Se hvor viktig følelser er blitt. Det gjelder i skolen og i arbeidslivet. Jeg har selv mange erfaringer av hvordan menn, ikke minst ledere, ofte kommer til kort her.

Skårderud minner om at en del tradisjonelle fluktstrategier for gutter og menn er borte.

- Før kunne man ta hyre. Sånn er det ikke lenger. Vi ser at gutters sosialisering er problematisk, blant annet på selvmordsstatistikken. Det er ikke minst et behov for å lage et bedre språk for guttekropper. Vi har glemt å ajourføre språket for maskuline erfaringer.

Skårderud nevner Per Pettersons «Ut og stjæle hester» som et positivt bidrag.

- Petterson bidrar med et presist og vakkert språk om forholdet mellom far og sønn.

SKJØNNLITTERATUREN

viser oss samtidas dilemmaer. Skårderud vokste opp med 70-tallets progressive litteratur. Nå er samtidslitteraturen snarere regressiv.

- Mange menn skriver om tilbaketrekningen, regresjonen. Et av de mest interessante moderne temaene er nettopp retretten. Nikolaj Frobenius' «Andre steder», Jean-Philippe Toussants «På badet» og Erlend Loes «Naiv. Super» er gode eksempler. For den unge mannen i «Naiv. Super» ble livet for vanskelig. Han går helt tilbake, må starte på nytt. Gradvis bygger han seg opp igjen, sier Skårderud.

«Hjemreise for oppkomlinger» er tittelen på den siste teksten i «Andre reiser».

- Jeg er en oppkomling. Jeg kommer fra skogen og ikke fra byen, sier Skårderud. Det har betydd noen kulturkollisjoner, noen problematiske og andre mest nyttige. Jeg tror det gir meg et tvisyn, å være utenfor og innenfor på samme tid. Å være oppkomling er også en reise, mellom kulturer og miljøer. Noe av min nådegave har vært frekkheten, sier Finn Skårderud.

I BEVEGELSE: Forfatter og psykiater Finn Skårderud har en ambisjon om å lage historier som folk synes er interessante i seg selv, men han ønsker også å smugle faget inn i fortellinger som er allmenne. <!--FOTO-->