Reiser til sjelens ende

Førsteklasses tur til Trieste, New York og andre steder i underbevisstheten.

BOK: Nostalgi, melankoli, sorg, skam, eksil, minner - ordene står i rettskrivningsordboka, men likevel er de for XXL til at de har noen nytteverdi. De betyr lite uten anskuelige og overskridende fortellinger.

Nostalgi

Her er psykiateren, forfatteren og spaltisten Finn Skårderud husvarm. I spenningsfeltet mellom spesifikke reisemål, skjønnlitteratur og konkrete problemstillinger utforsker han de store ledemotivene som angår dagens mennesker. Psykologisering av hele samfunn er ikke alltid en heldig intellektuell øvelse. Når Skårderud for eksempel setter opp et skille mellom gammeldags skam (realisere seg for mye) og moderne skam (realisere seg for lite) er det mye som tyder på at han snakker om et avgrenset sjikt av samfunnet: de kapital- og kultursterke.

Samfunnspsykologiseringer kan også få et frivillig eller ufrivillig komisk skjær, som når Skårderud skriver om nostalgi før og nå: «Nostalgien er ikke lenger hva den var.»

Men Finn Skårderuds yrke består i å diagnostisere den postmoderne sjel, og det kan knapt brukes mot ham.

Presisjon

Først og fremst vitner artikkelsamlingen om at Skårderud har en kirurgisk presisjon i sin skjønnlitterære dissekering.

Han er en veltilpasset verdensborger også, men det er i møte med forfattere som Bruce Chatwin, Göran Tunström, Italo Svevo og Paul Auster at innsiktsfulle strukturer tegner seg.

Den gode reisende vet ikke hvor han er på vei. Den perfekte reisende vet ikke hvor han kommer fra. Det samme kan man si om den oppriktige tekstgrubleren.

Finn Skårderud er en sånn.