HYLLER ANDRE: En gang i året deler Reitan ut en statue av seg selv til Årets ladejarl.
Foto:  NINA HANSEN / Dagbladet
HYLLER ANDRE: En gang i året deler Reitan ut en statue av seg selv til Årets ladejarl. Foto: NINA HANSEN / DagbladetVis mer

Reitans verdigrunnlag

Han mener selv at egoisme og egeninteresse er drivkraft for både det han og andre gjør.

Debattinnlegg

langt jeg vet har Lisa Hartmark (19.9) rett i at både nominerte og vinnere av årets ladejarl fortjener heder og ære. Men prisen har en dobbelt funksjon, den legitimerer også Reitans ideologi og forretningsimperium. Det er ikke jeg som hevder at Reitan deler ut prisen ut fra egoisme og egeninteresse. Han mener selv at egoisme og egeninteresse er drivkraft for både det han og andre gjør, les hans bok «Hvis jeg var president». Er ikke hvilke verdier Reitan vil fremme av interesse for Hartmark, andre nominerte og prisvinnerne? Særlig når verdiene åpenbart er kontroversielle? Med verdibasert ledelse må hvilke verdier en har som grunnlag være helt sentralt. Verdier i seg selv kan da ikke være positivt? Det er både relevant og nødvendig å diskutere både hvilke verdier Reitan fremmer og hvordan de praktiseres.

Reitans «verdidrevne» organisasjon innebærer en dramatisk endring både av arbeidsliv og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i Norge. Regiondirektøren for Rema 1000 i Trøndelag, gir et interessant innblikk i konsekvensene (Adressa 6/9-14): «For å lykkes som Rema-kjøpmann må du vie livet til hardt arbeid og jobbe opptil 90 til 100 timer i uka.» Det er 14 timer i døgnet, syv dager i uka. Vil vi ha et slikt arbeidsliv?

I tillegg til Rema driver Reitan også de vesentlig mindre forretningene i Narvesen og 7-Eleven etter samme mønster. Med en slik modell må franchisetaker jakte kostnader, alle kostnader. En logisk konsekvens vil for mange være å motarbeide at de ansatte krever tariffavtale. Tariffavtale øker kostnadene, selv om en på forhånd følger tariffavtalens timelønn. Større utbredelse av Reitans modell betyr en dramatisk maktforskyvning i arbeidsgivers favør. Årets ladejarl er i praksis med på å legitimere en forretningsmodell som betyr reduserte muligheter for ansatte til å påvirke egen arbeidshverdag. Denne legitimeringen er også prisvinnere og nominerte en del av, selv om de i sitt egentlige arbeid gjør svært mye bra som fortjener stor oppmerksomhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook