Rekkevidden på ødeleggelsene er vanskelig å fatte

Naturen kaller på krisehjelp.

AVSKOGING: Regnskog ødelagt av illegal gullmine-virksomhet i Amazonas. Foto: Reuters / NTB Scanpix
AVSKOGING: Regnskog ødelagt av illegal gullmine-virksomhet i Amazonas. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det er bare å lære seg en ny forkortelse: IPBES. Det fulle navnet på FNs naturpanel er Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, og tilsvarer FNs klimapanel (IPCC). På samme måte som klimapanelets rapporter har lagt grunnlaget for internasjonale avtaler om klima, og skapte et virkelig gjennombrudd med Parisavtalen i 2015, må naturpanelets rapport få samme oppfølgning og konsekvens. En slik avtale for naturmangfold skal landes i Kunming i Kina neste år. For selv om klimaendringer og tap av artsmangfold påvirker hverandre, har de også forskjellige utfordringer, forskjellige virkninger og forskjellige løsninger som krever konkret handling. Felles for begge utfordringer er at de utgjør en eksistensiell trussel for oss. Samtidig vet vi at det går an å gjøre noe, vi vet til og med i grove trekk hvordan.

IPBES kom i går med en ny, varslet og omfattende rapport. Lekkasjer har dryppet ut i mediene de siste dagene, så vi har hatt mulighet til å fordøye noe av inneholdet allerede. Det trengs å få dette inn i porsjoner, for rekkevidden av naturødeleggelser er vanskelig å fatte. Her er noen bunnpunkter: Biomassen av ville pattedyr har falt med 82prosent. Naturlige økosystemer er redusert med 47 prosent. En million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse - av dette 40 prosent av amfibieartene, 33 prosent av alle koraller, 33 prosent av marine pattedyr og rundt 10 prosent av alle insekter.

Det sier seg selv at tap i denne størrelsesorden vil sette våre samfunn på en alvorlig prøve. Rapporten er satt sammen av 450 forskere og diplomater, og sammenstiller informasjon fra 15 000 vitenskapelige artikler. Deres viktigste budskap, i tillegg til den omfattende kartleggingen, oppsummeres i denne brannfakkelen fra lederen av panelet, Robert Watson: «Vi ødelegger grunnlaget for økonomier, levebrød, matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over.» Landbruk, skogbruk, gruvedrift, fiskeri er de største synderne til lands og til vanns. Mer straff for forurensning, utstrakt vern og kraftigere reguleringer vil være nødvendig for å redusere fotavtrykket i naturen - i tillegg til langt mer ressurseffektiv utnyttelse av råvarer. Dette er grep som krever internasjonalt samarbeid, både for å få stor nok effekt og for å skape tillit blant land og økonomiske aktører om at nye, krevende spilleregler gjelder for alle.

FN-panelet ber også om å bryte koblingen mellom et godt liv og økende materielt forbruk. Dette er et spørsmål som reiser bust i vår del av verden, hvor forbruket er desidert høyest. Livsvalg kobles tett til individuell frihet, forståelig nok. Den debatten må vi bare ta med oss. Det trenger ikke hindre oss fra å sette igang det praktiske arbeidet med å bevare naturmangfold, skritt for skritt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.