Reklameavisa

DET HAR SKJEDD noe med journalistikken. Før handlet artiklene om noe annet enn annonsene ved siden av. Nå ser det ut til at artiklene går reklamebransjen i næringen. Hva er en journalist og hva er en reklameskaper? I riktig gamle dager, for kanskje så langt som ti år tilbake, ville man sagt at den førstnevnte avslører mens den andre forfører. Satt ytterligere på spissen; journalisten er sannhetssøkende, mens reklameskaperen er en løgner. En myte men likefullt illustrerende. I dag ser det ut til at skillelinjene mellom disse yrkene er visket ut. Nå jobber begge innenfor markedsføring. For etter at forbrukerjournalistikken ble det nye gullet, har reklamebransjen fått en konkurrent. «Beste vin under hundre kroner», «Norsk design i verdenstoppen», «Vi har testet bilen for deg». Det er ikke de store forskjellene på et annonsevedlegg fra Akerbryggeavisa og et bilag fra Dagbladet eller Aftenposten. Når du som leser har bladd forbi den lille lederen og de få kronikkene med de store bildene av journalistene, er det livsstilsbilaget du sitter igjen med i hendene. Livsstil er den stilen du og jeg ønsker å ha på det livet vi lever, og det handler i stor grad om ting vi ønsker å kjøpe oss. Derfor er temaer som bolig, biler, design og reiser faste innslag. Alt presentert på en fristende måte med fine bilder og en morsom tekst. At interiørmagasiner og dameblader skulle få sin største konkurrent i avisene kan sies å være uventet. Mer spesielt er det at det kan se ut som tradisjonell annonsering utmanøvreres av journalistens gratisreklame.


AVISENES
fokus på forbrukerjournalistikk er selvfølgelig fristende for alle som har et produkt å selge. Tanken om at Dagbladet kan skrive om sofaen eller vinopptrekkeren du akkurat har designet er selvfølgelig besnærende. Og billig. Avisene kan gi redaksjonell omtale, altså effektiv reklame, som er gratis for kunden og som for leseren ikke framstår som en reklame. En drømmesituasjon. Dette utnyttes selvfølgelig til det fulle, og kampen for å komme på trykk, og ikke i annonnseform er stor. Fristende pressemeldinger sendes ut til redaksjonene i stor monn. Nye bilag som interiør og reiser genererer mange annonsører, og dette betyr naturlig nok mer penger i kassa. Foreløpig ser det ut til at redaktørene tar overraskende lett på det faktum at man som leser lurer på hva som kom først- ideen til vedlegg eller markedet for annonsene. Det er liten tvil om at bilagene «reiser» «bolig» og «Interiør» vil ha et sikkert annonsegrunnlag. Bilaget «siste ukes viktigste nyheter fra resten av verden» har vi ennå ikke sett, ettersom markedet for annonsering ikke er der. Synd, unektelig et bilag som hadde sett dagens lys hvis Dagbladet hadde trodd på sine egne lesere om at de var lei av Idol, kjendisstoff og nok en artikkel om en chabby-chic leilighet på Grünerløkka.


UTFORDRINGENE FOR
reklamebransjen har vært mange, og har tidvis vært svært godt dekket i media. Nå ser det ut til at avisredaksjonene er nødt til å gå sin egen organisasjon i sømmene, og vurdere hvilket produkt man egentlig skal levere til avisleserne. For de fleste av oss ser det ut til at avisene generelt, og kanskje Dagbladet spesielt, trenger en klarere profil og større trening i å bevege seg i skillelinjen mellom redaksjonelt stoff og reklame, uten å miste sin integritet. Det var nemlig en gang der avisartiklene handlet om noe helt annent enn annonsene ved siden av. Den tiden er unektelig forbi. Da gjelder det for journalisten å markere at han leverer noe annet og noe mer enn salgsargumenter i artikkelform. Foreløpig er ikke dette tydelig nok. Reklamemakeren er vant til å ha en troverdighetsgrad blant befolkningen på linje med bruktbilselgeren. I motsetning til journalisten er det noe han har kunnet leve med. Muligens tar det ikke mange år før journalisten deler sisteplassen med bruktbilselgeren, mens reklamemakeren har rykket opp. For snart finnes det ikke noe mer ærlig og likefram enn en kjøpt og betalt reklameplass. Artikkelen ved siden av er langt mer tvilsom.