TIL PYNT: «Det kan virke som om de fortsatt ser på kvinnen som noe som skal se pent ut», skriver artikkelforfatteren, og sammenlikner mentaliteten med TV-serien Mad Men. Foto: Stella Pictures
TIL PYNT: «Det kan virke som om de fortsatt ser på kvinnen som noe som skal se pent ut», skriver artikkelforfatteren, og sammenlikner mentaliteten med TV-serien Mad Men. Foto: Stella PicturesVis mer

Reklamebransjens Mad Men lever fortsatt

I deres bilde er mannen strategen og kvinnen administratoren.

Kvinnelige ledere: Oslo Børs preges av menn. NHO-leder John G. Bernander mener blant annet at kvinner må ta skylden. De sier nei til lederjobbene.

NHO-lederen kan være inne på noe, fordi det som regel er flere forklaringer på et fenomen. Men det er ikke bare i finanssektoren det er store forskjeller på kvinner og menn.

De fleste av oss har sett TV-serien Mad Men, og ledd godt av framstillingen av menns forhold til kvinnen i reklamebransjen slik den var for 50 år siden. I dag framstår reklamefolk som moderne, de følger trender, har kule kontorer og bruker siste teknologi. Men bak denne fasaden har kanskje noen av reklamebransjens menn glemt å ta av 60-tallsbrillene. Det kan virke som om de fortsatt ser på kvinnen som noe som skal se pent ut, rydde opp og være serviceinnstilt.

Tre studenter fra Markedshøyskolen har intervjuet noen av lederne i noen av de største reklamebyråene i Norge i dag. Svarene de fikk viste at kvinner i stor grad ble omtalt som noen som skulle være i en serviceposisjon, og som ikke kunne bekle overordnede stillinger.

I reklamebyråene i dag er det hovedsakelig menn som har de ansvarsfulle lederstillingene, som konsulentjobbene. Kvinnene har prosjektlederstillingene. Mennene er strategene, de skal legge kursen sammen med kunden, mens kvinnen er administratoren og skal få dette igangsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få prosjektledere avanserer til konsulentjobben, noe som viser seg i stor grad å være et norsk fenomen. I Europa er det vanlig å avansere innad i byråene. I Norge blir konsulentene rekruttert fra andre byråer og fra kundesiden, som regel gjennom nettverk. Menn velger menn.

En av lederne i et av de ledende reklamebyråene i Norge bekrefter at det ansettes via nettverk, ved å si: «Jeg har aldri sett et vitnemål en gang, og jeg har sikkert ansatt hundre mennesker». Det var for øvrig den samme mannlige lederen som mente at «en kvinne på 35 år med lyst langt hår og lys stemme har et handikap. Da blir man ikke tatt på alvor».

I løpet av intervjuene kom en rekke uttalelser som bekrefter disse påstandene. I reklamebransjen, og sikkert i finanssektoren, er ikke svaret på denne skjevfordelingen bare at kvinner sier nei til lederjobber, men heller at de kanskje aldri blir vurdert som kompetente for jobben.

Lederne preges av stereotype holdninger fra Mad Mens tid, om hva en kvinne kan jobbe med og hva som er en jobb for en mann. Menn passer som strateger, de kan stake kursen. De er flinke til å opprette nettverk og bruke dem. Også kalt «gutteklubben grei» av noen jenter i reklamebransjen.

Stereotype holdninger er dessverre ikke bare et fenomen i reklamebransjen, men kanskje også et av svarene på den lave kvinneandelen i finanssektoren.