DØDELIG SLAG: ETA sprengte bilen med statsminister og admiral Luis Carrero Blanco til himmels, så den fløy over taket på et fem etasjer høyt hus og landet på en veranda i bakgården. En politibil som fulgte etter meldte over radioen: «Statsministeren flyr!» Det blir omtalt som et «dødelig slag» mot diktaturet. Foto: Pressens Bild / NTB Scanpix
DØDELIG SLAG: ETA sprengte bilen med statsminister og admiral Luis Carrero Blanco til himmels, så den fløy over taket på et fem etasjer høyt hus og landet på en veranda i bakgården. En politibil som fulgte etter meldte over radioen: «Statsministeren flyr!» Det blir omtalt som et «dødelig slag» mot diktaturet. Foto: Pressens Bild / NTB ScanpixVis mer

Rekviem for ETA

ETA nådde aldri sitt mål om et fritt Baskerland, og de gjenværende medlemmene evnet ikke å analysere forskjellen på diktatur og demokrati, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Det var ikke mye igjen av den væpnede baskiske uavhengighetsbevegelsen Euskadi Ta Askatasuna (Baskerland og Frihet) (ETA) da de siste standhaftige erklærte den for oppløst 3. mai. ETA gikk i grava med kanskje femti, kanskje et dusin, gjenværende krigere på frifot og 242 fanger i fengsler i Spania, 51 i Frankrike og én i Portugal, samt noen som har flyktet til Latin-Amerika. I politikken, som i krigen, hedres ofte de som kjemper til siste åndedrag. Men i ettertid kan det vise seg klokt å overgi seg mens man enda har styrke til å kunne forhandle.

ETA oppsto i 1959 som en utvekst av ungdomsfylkingen til det konservative Baskisk Nasjonalistparti (PNV), som med bare to avbrekk har styrt Baskerland fra 1979. Forbildene var Fronten for Nasjonal Frigjøring (FLN) i Algérie, Irsk Republikansk Hær (IRA) i Nord-Irland og den kubanske revolusjonen. Det var frigjøringsbevegelsenes æra verden over, og ETA tok som de fleste av disse opp i seg sosialistisk tankegods. I Spania hersket det langvarige diktaturet under general Francisco Franco. Etterhvert kom væpnet kamp mot regimet på dagsorden.

Det første drapet ETA utførte, i 1968, på en sivilgardist, skjedde tilfeldig. Samme år kom det første planlagte drapet på en sjef for Francos hemmelige politi, en fryktet torturist, som hadde samarbeidet med nazistiske Gestapo. I 1970 ble seksten ETA-medlemmer, deriblant to prester, dømt til døden i Burgos-prosessen. ETA bortførte en tysk konsul for å bytte ham med de dødsdømte. Etter ramaskrik i utlandet benådet Franco de dødsdømte, og ETA slapp konsulen fri på julekvelden.

I 1973 fulgte drapet på admiral Luis Carrero Blanco, Francos første statsminister og utpekte etterfølger, som rystet regimet i grunnvollene. «Kjempedrapet» og «Operasjon Ogro» («Troll») er kanskje historiens mest oppsiktsvekkende politiske drap. I barene i Baskerland var det full fest. Etterpå fulgte en nådeløs undertrykkelse. ETAs politiske analyse viste seg helt rett: Med Carrero borte vil regimet slå sprekker. Det framskyndet diktaturets fall, medgir også flere som tar avstand fra virkemiddelet.

I Francos siste år fikk ETA vind i seilene av den blinde undertrykkelsen av det baskiske samfunnet. Da demokratiet var gjeninnført i 1978 og Baskerland fikk tilbake sjølstyret i 1979 tok det også noen år før politiet og de militære la bort gamle vaner. Det var urolige år i Baskerland. I 1980 drepte ETA 95 personer, det høyeste antallet noe år.

Men politisk splid hadde oppstått i ETA. Et angrep med bombe mot en kafeteria i Madrid hadde i 1974 drept 17 og skadet 71 personer. Det var et samlingssted for politifolk, men også andre ble rammet. Den eneste kvinnelige sjefen i ETA, Dolores González Catarain, med dekknavn «Yoyes», var rystet over voldsromantikere i bevegelsen. ETA delte seg i den politisk-militære greina, ETA (p-m), og den militære, ETA (m).

Det latterlige og mislykkede forsøkte på statskupp i Spania fra deler av de militære og Sivilgarden i 1981 fikk ETA (p-m) til å erklære våpenhvile. I deres analyse var demokrati og baskisk sjølstyre for verdifullt, og de ønsket ikke å utløse et militært diktatur. I 1982 oppløste ETA (p-m) seg, deres fengslede medlemmer slapp ut under et amnesti og gikk inn i partiet Euskadiko Ezkerra, som i 1993 gikk inn i PSE, som er den baskiske avdelinga av Sosialistpartiet (PSOE).

ETA (p-m) var størst, og antall politiske drap sank kraftig med dette. Evnene til politisk analyse i ETA (m) var svake. Voldsromatikere overtok mer og mer. Yoyes hadde brutt med ETA og dratt til Mexico i 1980. Fem år seinere kom hun tilbake til Baskerland med sin 3 år gamle sønn, etter avtale med myndighetene og med «Txomin», en av lederne i ETA. Men lederen var forvist fra Frankrike til Algérie og uten makt over folkene hjemme. Etter et oppslag i et ukemagasin om hennes hjemkomst, som myndighetene nok hadde lekket ut, ble hun dømt til døden som «forræder» av ETA og drept foran sønnen under en festival i fødebyen. Det var et vendepunkt som vakte avsky blant baskerne.

Ikke bare ETA drepte. På 80-tallet drev myndighetene en «skitten krig» med leiemordere som kalte seg Antiterroristiske Frigjøringsgrupper (GAL) mot ETA og baskiske nasjonalister. De drepte minst 27 personer.

ETA sto offisielt bak 854 drap, 501 på politifolk og militære. Det siste skjedde i 2010 og for første gang i Frankrike i tilfeldig skuddveksling med fransk politi.

Våpenskjoldet til ETA er en slange som slynger seg rundt et økseskaft, der øksa er den væpnede kampen og slangen politikkens kløkt. Men med ETA (p-m) forsvant politisk kløkt. Spanske regjeringer forsøkte fredsforhandlinger flere ganger, som alle endte i brudd fra ETA, som for hver ny runde stilte svakere. Samarbeid mellom spansk og fransk politi fra 80-tallet halshogde ledelsen, rettsvesenet satte dem i fengsel. Deres politiske meningsfeller, «abertzale» - «fedrelandsvenner», kjente etterhvert ETA som en klamp om foten i valg og tvang dem til å gi opp. Framveksten av islamske «hellige krigere» bidro til å framskynde slutten for ETA. Etter de ti bombene på fire tog i Madrid i 2004, som drepte 193 mennesker, var ETA raskt ute med å nekte ansvar.

Med dette er den siste væpnede opprørsgruppa i Europa nedlagt.