Religion og ikke-religion

DEN STØYENDE

debatten om misjon og bistand har i hvert fall har bidratt til å klargjøre at religion ikke har latt seg viske bort fra jordens overflate. Så er spørsmålet om vi skal å spille opp til Huntingtons scenarier om økende religions-baserte konflikter eller bidra til å finne smidige løsninger for flerfoldig sameksistens.

Mange problemer er ikke religiøse, men forstås og håndteres gjennom religion og kultur (ofte er det umulig å skille de to). Folk forstår når de blir tråkket på og reagerer gjennom sine uttrykksformer. Både hos oss og hos andre er det er human politikk å samarbeide med det som er kjært og viktig for folk istedenfor å motarbeide det. God bistand er å arbeide gjennom folkelige strukturer, inkludert den store religiøse kontaktflaten. Det er også god tverr-kulturell pedagogikk å se hvor langt en kan gå i å operere gjennom religiøs-kulturell tankegang. Det hender selvfølgelig at årsaker til problemer faktisk ligger i det religiøse. Endringsforløp som fungerer best er en kombinasjon av påvirkning utenfra og reform innenfra. I vår globaliserte og sterkt politiserte tid bør strategiene samle seg mest om det siste.

BÅDE RELIGION

og manglende hensyntagen til religion kan forårsake konflikter. Det første er blitt satt under lupen nå. Det siste er minst like viktig. De som er villige å se etter, vil oppdage at det innen misjons- og kirkelige miljøer arbeides seriøst om samspillet mellom misjonsvirksomhet og konfliktdempende tiltak. Viktige innspill kommer fra samarbeidskirker i Sør som for lengst er blitt autonome og stedegne. Til tross for de beste nestekjærlige hensikter, ser man hvordan tiltak lett fanges inn i politiske prosesser og avstedkommer utilsiktede og problematiske resultater. Men utfordringene blir ikke blir hjulpet av sensurering eller ignorering av religion. Forskning på effekter av sekulære bistandstiltak i holistiske kulturformasjoner er typisk nok mangelvare hos oss.

SITUASJONEN I BOLIVIA

illustrerer anliggendet nevnt ovenfor. Landet er på randen av oppløsning og årsakskomplekset er mangfoldig. Samtidig ser man et mønster som handler om hvordan elitens og mange utenlandske aktørers sekulære rasjonalitet har bidratt til ugyldiggjøring av indianerbefolkningens kunnskaper og religiøse livsverden. Det har blitt til en tikkende bombe. Det folkelige opprøret som i fjor høst kastet presidenten, kan faktisk også spores til påvirking fra norsk misjon, som har oppmuntret indianerbefolkningen til å få økt selvrespekt og selvtillit.