Religion og menneskerettigheter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BÅDE NORGE OG EU

diskuterer for tiden forholdet mellom religion og statsmakt. I Norge er statskirkeordningen på dagsorden, og EUs grunnlovskonvent diskuterte om kristendommen skulle nevnes - og hvordan. Vår hjemlige debatt har mye å hente fra en etterrettelig og grundig refleksjon om Europas og EUs erfaringer med religion, toleranse og menneskerettigheter.

Ingen toneangivende grupper i EUs grunnlovskonvent hevdet at EU skulle bekjenne seg til kristendommen, slik noen påstår. De viktige spørsmålene var andre og mye vanskeligere: Bør grunnloven nevne kristendommens positive bidrag til Europas kulturelle og politiske utvikling, særlig hvis andre angivelige positive faktorer skal nevnes, som opplysningstiden? Hva da med jødedommen og islam, som begge har gitt viktige, verdifulle bidrag? Hva om faktorene er for mange og kontroversielle til å nevnes?

Kristendemokratene i konventet ønsket også at hovedteksten skulle gi et felles verdigrunnlag for troende og ikketroende, som i den polske grunnloven. «Unionens verdier omfatter verdiene til de som tror på Gud som en kilde til sannhet, rettferdighet, det gode og skjønnhet, og til de som ikke deler en slik oppfatning men som respekterer disse universelle verdiene bygget på andre kilder.» Det var flere grunner for dette. Ved å anerkjenne religionenes positive sosiale og institusjonelle virkninger ville grunnloven styrke oppslutningen blant religiøse europeere. Teksten ville minne om maktens grenser og menneskeverdets verdi, og om kristendommens rolle i kampen mot kommunismen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer