KOMMENTARER

Religionskrig for tullinger

Den elleville redaksjonen i Charlie Hebdo kunne ha dekket blodbadet i Frankrike som følger: «Religionskrig i Europa: 20 falne denne uka» og minnet oss om Trettiårskrigen.

RELIGIONSKRIG:  Å sette i gang religionskrig i Europa i det tjueførste århundret er ikke så lett. I Paris har islamistiske «hellige krigere» slaktet ned en redaksjon som kjempet mot muslimenes fremste fiender og angrepet en jødisk butikk. Begge deler nører opp under et parti, Nasjonal Front (FN), som er fiendtlig både mot muslimer og jøder. Bildet viser blomsterhaugen utenfor redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Foto: JOEL SAGET / AFP / NTB Scanpix
RELIGIONSKRIG: Å sette i gang religionskrig i Europa i det tjueførste århundret er ikke så lett. I Paris har islamistiske «hellige krigere» slaktet ned en redaksjon som kjempet mot muslimenes fremste fiender og angrepet en jødisk butikk. Begge deler nører opp under et parti, Nasjonal Front (FN), som er fiendtlig både mot muslimer og jøder. Bildet viser blomsterhaugen utenfor redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Foto: JOEL SAGET / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

De dødelige angrepene mot redaksjonen i det satiriske bladet og den jødiske butikken, med 17 drepte ofre og tre drepte angripere, kan settes i flere sammenhenger og analyseres fra flere synsvinkler.

Angriperne, som hevdet å være «hellige krigere» i henholdsvis Den Islamske Staten (IS) og al-Qaida i Jemen, som er i strid med hverandre, har utpekt Vesten, Europa og her Frankrike som fiender. Men i redaksjonen til Charlie Hebdo slaktet de ned refserne av den franske staten og all slags makt og prakt. Bladet hører hjemme på den sekulære venstresida, som er klare motstandere av de politiske kreftene som har utpekt muslimske innvandrere til hovedfiender.

De satiriske tegnerne hører hjemme i en lang europeisk tradisjon for opposisjon mot herskerne, som særlig er sterk i Frankrike. Man driver et evigvarende fredelig opprør gjennom å gjøre narr av paver, biskoper, fyrster, politiske ledere og hele samfunnets elite. Men ingen med makt slipper unna, heller ikke muslimske ledere eller profeter.

Ytringsfrihet er en europeisk grunnverdi. Derfor må den franske staten også verne sine refsere når de er truet. Den franske staten er strengt sekulær, og alle religioner er like i statens øyne. Å blande stat og religion er i Republikken bannlyst. Når så tegnerne fleiper med og tegner profeten Muhammed føler mange sunni-muslimer i Frankrike seg krenket. Men staten kan ikke ta parti i denne striden, og gjennom å ikke ta parti hevder mange muslimer at staten har tatt provokatørenes parti. Republikken skal verne de republikanske verdiene, som det nå er så mye politisk strid om i Frankrike, men noen av disse verdiene deles ikke av alle i det muslimske mindretallet i landet.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.