BELYSER RADIKALISERING. Linda Noor (bildet) og Ellen Reiss fra Minotenk er redaktører for en ny antologi om å forebygge ekstremisme. Foto: Dan P. Neegard
BELYSER RADIKALISERING. Linda Noor (bildet) og Ellen Reiss fra Minotenk er redaktører for en ny antologi om å forebygge ekstremisme. Foto: Dan P. NeegardVis mer

Religiøs og politisk ekstremisme under lupen

Ny bok om radikalisering er opplysende, men lite kritisk.

De fleste mener noe om ytterliggående politiske, ideologiske og religiøse organisasjoner og om personene som leder eller støtter disse. Men det er få som vet mye om bakgrunnen for radikalisering og om hvorfor enkelte lar seg rive med.

Antologien «Radikalisering. Fenomen og forebygging», utgitt av tankesmia Minotenk, er ei viktig bok som prøver å besvare mange av spørsmålene rundt ekstremisme-debatten her hjemme. Framtredende forskere, fagarbeidere og en tidligere nynazist utgjør kapittelforfatterne.

"Radikalisering. Fenomen og forebygging»

Ellen Reiss og Linda Noor (red.)

4 1 6
«Boka er ikke et forsøk på å forsvare, men å forstå.»
Se alle anmeldelser

Blant disse er professor Brynjar Lia som gir en god innføring i den ekstreme islamismen, og forsker Lars Erik Berntzen som tar for seg ideologiene på ytre høyre fløy.

Mange likheter

At Minotenk har tatt for seg både ekstrem islamisme og høyreekstremisme er bra. På denne måten får vi også se at det er mange likheter mellom gruppene som står på hver sin ytterkant. De forherliger vold og antidemokratiske virkemidler, de er svært aktive på sosiale medier, og de er opptatt av konspirasjonsteorier.

Som det står i kapittelet om konspirasjonsteorier og radikaliseringsprosesser:

«Man slutter å tenke og begynner å mene».

Boka gir et godt innblikk i hva som fører til ekstremisme og gir mange svar på hvorfor og hvordan folk blir sosialisert inn i slike grupper. Igjen er fellestrekkene mellom ekstreme islamister og høyreekstremister mange. Men det er naturligvis også forskjeller.

Fokus på Bærum-søstrene

Bokas åpningskapittel, der den tidligere nynazisten Tom Olsen forteller sin historie, er tankevekkende, men det er synd at bokas redaktører ikke også har fått tak i en tidligere militant islamist som bidragsyter. Vi møter imidlertid flere av disse islamistene gjennom tekstene i boka. Ikke minst gir psykolog Cathrine Moestue et viktig bidrag ved å ta for seg de psykologiske faktorene som kan ha vært medvirkende til at to søstre fra Bærum sluttet seg til IS i Syria.

Ifølge Minotenk er dette ei håndbok om radikaliseringsprosesser, nyttig for politikere, journalister, folk som jobber i førstelinje-tjenestene og andre interesserte. Etter å ha lest boka mener jeg den bør nå ut til mange, også utenom de spesielt interesserte. Debatten her hjemme om voldelig ekstremisme, fremmedhat og utenforskap er ofte veldig unyansert og hatpreget – med enkle løsninger.

Boka er ikke et forsøk på å forsvare, men å forstå. Den er forklarende, opplysende og normativ, men lite kritisk. Akkurat det siste er en svakhet. I flere artikler forklarer fagpersoner hvordan de både lykkes og mislykkes i jobben sin. Men hvem har hovedansvaret for at mye går galt?

Dette er med rette ei bok også norske myndighetspersoner bør lese.