Religiøs reservasjon

Ingress

Meninger

Deltakelse i yrkeslivet er den mest effektive formen for integrering og sosialisering for nye innbyggere i Norge. Derfor er det et viktig mål å øke sysselsettingen blant innvandrere. Språk, kultur og manglende utdanning er noen av hindringene som stenger folk ute, men som det kom fram i flere reportasjer i Aftenposten denne uka, bruker mange innvandrere religion som unnskyldning for ikke å jobbe. Særlig gjelder det kvinner som for eksempel nekter å jobbe steder hvor det serveres svin og alkohol, eller hvor det stilles krav til arbeidsantrekk.

Det er de i sin fulle rett til, men kan ikke vente at staten forsørger deres valg. Nav har reagert på at arbeidsføre mottar dagpenger og sosialstønad når de reserverer seg mot å ta jobber de blir tilbudt. Arbeidsminister Robert Eriksson er klar. Religiøs overbevisning skal ikke betales av skattebetalerne, som han uttrykker det. SVs Karin Andersen er enig. Hvis folk kan, men velger ikke å jobbe, kan de ikke vente betaling fra det offentlige i stedet. Dette er åpenbart en del av samfunnskontrakten det er viktig å opprettholde. Velferdsstaten er et sikkerhetsnett for folk som ikke er i stand til å jobbe, ikke et alternativ til å forsørge seg selv.

Det er flere grunner til å stille tydelige krav om å tilpasse seg norsk arbeidsliv, særlig når motviljen hindrer kvinner i å jobbe. Religion misbrukes som unnskyldning for å videreføre en kultur hvor kvinner tradisjonelt er hjemmeværende. Selv om vi må akseptere at det er en førstegenerasjon kvinner som trolig aldri vil jobbe, kan ikke velferdsstaten forsørge et slikt valg. Det bør være selvsagt for alle norske borgere, nye som gamle.

Arbeidslivet må være fleksibelt, og det er grundig dokumentert at innvandrere stenges ute fordi det ikke er det. Innvandrere vil jobbe og tjene penger. Det er derfor de har forlatt hjemlandet for å forsørge seg og familien og skape en ny fremtid. Men for noen er det selvvalgt å forbli utenfor, eller kreve særbehandling på grunn av religiøs overbevisning. På lengre sikt er ikke en slik segregering bærekraftig.

Derfor har også Robert Eriksson en jobb å gjøre. Det enkleste er å kutte i stønader, men åpenbart har heller ikke introduksjonskurs og arbeidstiltak virket, når så mange fortsatt tror religion er en unnskyldning for ikke å jobbe og delta i samfunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook