MOT MUSLIMSKOLER: Byråd Tone Tellevik Dahl (Ap)
MOT MUSLIMSKOLER: Byråd Tone Tellevik Dahl (Ap)Vis mer

Muslimske skoler

Religiøse friskoler kan hemme integreringen

Fellesskolen skal hindre utenforskap.

Meninger

Oslo kommune har igjen vendt tommelen ned for etablering av en muslimsk friskole i byen. Stiftelsen Den muslimske grunnskole søkte i februar om å starte privatskole. Men Oslo kommune har i et brev til Utdanningsdirektoratet anbefalt at søknaden ikke godkjennes. Byråd for oppvekst og kunnskap Tone Tellevik Dahl (Ap) skriver i uttalelsen at «Etablering av skolen vil kunne få negative konsekvenser for elevenes integrering i det norske samfunnet.»

I den nye friskoleloven som Stortinget vedtok i 2015 åpnes det for at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet kan bruke skjønn når de skal bestemme hvilke skoler som skal godkjennes. Det innebærer at integreringshensyn kan spille en rolle når søknadene skal vurderes. En søknad fra samme stiftelse ble først godkjent i 2015, men ble seinere omgjort etter klage fra Oslo kommune. Begrunnelsen var også den gang frykten for svekket integrering.

Det finnes i dag i underkant av 100 kristne grunnskoler i Norge, men ingen muslimske. Mange mener at elever i muslimske skoler – til forskjell fra kristne skoler – risikerer å falle utenfor samfunnets fellesskap. Det er et viktig prinsipp å se skolen som arena for integrering. Felles språkopplæring skal hindre utenforskap. Skolen skal ideelt sett også fungere som en felles møteplass der barna lærer kritisk tenkning som en motvekt til indoktrinering og isolering i lukkede miljøer.

Prinsipielt sett er det vanskelig å si nei til muslimske skoler når loven åpner for andre skoler på religiøst grunnlag. Det er grunn til å stille spørsmål ved om kristne skoler kan undervise i såkalt kreasjonisme som erstatning for Darwins evolusjonslære, slik man ser økende tendenser til i utlandet. Man kan dessuten spørre om det er ønskelig at trossamfunn som driver forkynnelse som diskriminerer på grunnlag av kjønn og seksuell legning, skal ha rett til å drive egne skoler i Norge.

Både Danmark og Sverige har åpnet for muslimske friskoler. Danske studier har vist at elever fra muslimske skoler oppnår bedre faglige resultater enn gjennomsnittet. Å tillate muslimske friskoler vil dessuten redusere behovet for koranskoler som opererer uten noe kontrollapparat. Mange vil mene at det er foreldres rett å velge en skole for barna som er i samsvar med deres religiøse tro. Vi vil likevel støtte Oslo kommunes syn på at integreringshensyn er viktigere. Men vi etterlyser en større og åpen prinsipiell debatt rundt religiøse privatskoler generelt, både kristne og muslimske.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.