Ytringsfrihet:

Religiøse grupper har alltid vært blant de mest lettkrenkelige

Nå slutter New York Times med satiretegninger, etter en karikatur av karikatur av Benjamin Netanyahu og Donald Trump.

SLUTT FOR TEGNERNE: The New York Times gir etter for presset og gir seg med satiretegninger, etter denne med Trump og Netanyahu. Faksimile: New York Times
SLUTT FOR TEGNERNE: The New York Times gir etter for presset og gir seg med satiretegninger, etter denne med Trump og Netanyahu. Faksimile: New York TimesVis mer
Kommentar

Et bilde kan si mer enn tusen ord, men hva sier det om en avis når den dropper de mest potente bildene vi har, nemlig satiretegningene?

Akkurat dette ble det kjent at The New York Times har valgt å gjøre denne uka. Bakgrunnen er en karikatur av Benjamin Netanyahu og Donald Trump som de trykket i april. Tegningen fikk heftig kritikk for å være antisemittisk, og avisa beklaget at den hadde kommet på trykk. Men i stedet for å styrke gjennomgangsrutinene sine, valgte avisa i stedet å droppe karikaturtegninger helt og holdent.

Dermed mistet avisens to faste karikaturtegnere, Patrick Chappatte og Heng Kim Song, jobben på noen ukers varsel, og New York Times lesere en hel avissjanger. Dette skjer kun et år etter at karikaturtegneren Rob Rodgers hevdet han mistet jobben sin i Pittsburgh Post-Gazzette fordi han hadde vært for kritisk mot Trump.

I flere hundre år har satiretegninger underholdt og forarget avislesere, selv i de langt fra ferdigutviklede demokratiene i Europa på 1800-tallet fikk politikere og berømtheter sine pass påtegnet i avisene. Norske Olaf Gulbransson ble en av de mest kjente karikaturtegnerne i Tyskland på starten av 1900-tallet. Nå er vi kommet i den litt paradoksale situasjonen at dagens amerikanske medier legger mer bånd på seg enn de europeiske før første verdenskrig.

Satiretegnere er som kanarifuglen i gruven, de er noen av de første som blir stille i framvoksende autoritære regimer. Behandlingen av dem viser hvor godt demokratiets vilkår står i ulike land, det overrasker for eksempel ikke at Erdogan har fått en rekke tyrkiske tegnere dømt til fengsel for å ha hånet ham.

Da er det langt mer overraskende, og illevarslende, at amerikanske medier begynner å lempe på ytringsfriheten for å unngå å såre følelsene til enkeltgrupper. I vår globaliserte tid har det visuelle sterkere gjennomslagskraft enn noen gang, bilder er umiddelbare, de trenger ikke å oversettes, selv om mange åpenbart burde få dem forklart.

Dette så vi da Jyllands-Postens tegninger av profeten Muhammed flammet opp til voldelige opptøyer i 2006, som på mange måter kulminerte med attentatet mot Charlie Hebdo i 2015. Religiøse grupper har alltid vært blant de mest lettkrenkelige, men i vår tid har krenking blitt en trend, og man sier seg gjerne krenket på andres vegne.

Via twitter, underskriftskampanjer og mailaksjoner mobiliseres folk til å protestere. I en tid hvor avisene er presset økonomisk er det åpenbart mer fristende å gi etter for slike krav enn å bruke tid og penger på å forsvare karikaturtegneres ytringsfrihet.

Redaktøren for New York Times meningssider, James Bennett, påpekte at avisen ville fortsette å satse sterkt på kommentarsidene. Men den dagen de lettkrenkede kommer etter han, har han ingen satiretegnere lenger til å tale, eller tegne, hans sak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.