I RUINER:  Profeten Jonas moské i Mosul ble nylig sprengt i lufta av militante jihadister fra ISIL- bevegelsen. Foto: Reuters / NTB Scanpix
I RUINER: Profeten Jonas moské i Mosul ble nylig sprengt i lufta av militante jihadister fra ISIL- bevegelsen. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Religiøs vandalisme

Mellom rapportene om ISILs brutale framrykning i Irak, drap og henrettelser, dukker det også opp foruroligende bilder av vandaliserte kulturminner.

Kommentar

I krig er det tilsynelatende ikke nok å drepe levende vesener; av og til må deres historie også utslettes. Beseirerne vil nullstille tradisjonelle kulturer, viske dem bort som om de aldri har eksistert. Fenomenet kan kalles vandalisme, etter de østgermanske vandalene som plyndret Roma i år 455.

Ettersom det i vår tid ofte dreier seg om religiøse årsaker til hærverkene er ikonoklasme et mer presist begrep. Enkelt sagt betyr det å knuse helgenbilder.

Nå skjer det i hurtigtogsfart i Den islamske staten (IS), der stadig flere irakiske og syriske byer innlemmes i kalifatet. Nylig ble profeten Jonas moské i Mosul sprengt i lufta, deretter led Sets Sheeth-moské og Jirjis-moskéen samme skjebne. Ifølge nyhetsbyrået AP ble Den skjeve minareten, et landemerke i Mosul siden 1172, såvidt reddet fordi lokalbefolkningen løp til og dannet en kjede som levende skjold rundt tårnbygningen.

Hvorfor er det så påkrevd å rive ut fiendens kollektive hukommelse? Utrydde alle spor etter fiendens sivilisasjon? Er det angsten for en rivaliserende gudstro? Frykten for et alternativt verdensbilde?

Eksemplene på ideologisk vandalisme handler ikke bare om religion; politikk kan være like motiverende. Det hevdes at de kinesiske kommunistene har ødelagt bortimot 6000 buddhistiske templer, klostre og stupaer i Tibet etter 1950-tallet. Høydepunktet i ødeleggelsene skjedde under Kulturrevolusjonen (1966-76), da en rekke historiske kulturminner over hele Kina ble brent og knust fordi de representerte spor etter godseiernes overklassekultur. I Kambodsja under Røde Khmer ble all fortid forsøksvis utslettet da selve tidsregningen ble skrudd tilbake til år null.

Kina river fortsatt kirker. Et kirkebygg på størrelse med en europeisk katedral med et 60 meter høyt tårn, ble revet i april i år. 1000 personer fra forskjellige kristne menigheter slo ring rundt bygningen, 40 kirkeledere ble arrestert, opprørspoliti ble innkalt og det hele endte i en ruin av støv og murpuss. Byen Wenzhou i Zhejiang-provinsen har fått oppnavnet «Kinas Jerusalem» og har huset opptil 1500 små og store kirker. I år har myndighetene innledet en kampanje mot «ulovlige konstruksjoner» der kirker og kors blir ofre for bulldoserne.

Med gru husker vi Talibans ødeleggelse av de to store Buddhastatuene i Bamyan i Afghanistan i 2001. De var henholdsvis 38 og 53 meter høye kulturminner som var over 1500 år gamle. En like fanatisk sufi skal ha forsøkt å vandalisere sfinxen i Egypt i 1379. Han lyktes ikke helt, bare nesa ble knust. Men så seint som i 2012 oppfordret en annen egyptisk jihadist til å ødelegge sfinxen på nytt - og ta pyramidene i samme slengen.

Er det historien eller skjønnheten som provoserer?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook