Remske kjappheter

Den allsidige Håvard Rem har de siste årene hatt en voldsom produksjon som spenner over alt fra kokebøker fra Jerusalem til poptekster og fotballbiografier.

Men det var som poet han pangdebuterte som attenåring, og hans den gang så bråmodne gammelmannsaktighet har nå veket plassen for en mer «moderne», nesten pubertal livsinnstilling, som også preger hans siste utgivelse «Tekstmeldinger», en samling korttekster skrevet i jeg-du-form. Mest overbevisende er Rem når han skriver om sår kjærlighet, brutt ekteskap, barndom, elskov som engang var, og her er også bildene Mehrensk manende, elegante, i passasjer originale og med en overbevisende sårhet.

Flauser

Men det er noe rubbel og bit-aktig her som får samlingen til å virke litt sammenrasket, og da med en flau følelse av at Rem ikke er helt seg selv. Som når han kommer med noen Øivind Berg-aktige svinskheter, noe predikantsønnen fra Arendal kler svært dårlig: «Den som er mett/ avdage/ kandrite/ idøden». Her er rg noen hustavleaktige rimerier som i sin naivisme nesten virker ironiske, samtidig som du-meldingene blir mer aforistiske og har noe pekefingeraktig over seg. Visse av tekstene burde kanskje rg vært kuttet, flauser som strengt tatt ikke fortjener en hel side: «Du har din/ jeg har min/ måte å/ gråte på».

Godtatt

På den annen side - det litt tilfeldige her forsterker inntrykket av at boka er skrevet med en tekstmeldingsaktig kjapphet. Så da har han kanskje lykkes, den allsidige Håvard Rem? Eller, som han selv skriver: «Fadervår/ folk/ hargodtatt/ detjegholder/ påmed/ Amen».