René Jacobs

Glucks mest kjente opera forløst av stor innspilling.

Det er Gluck-renessanse for tida, som akselererer i takt med nye, briljante innspillinger av komponisten som forandret operaens retning. Og Glucks operaverden skal nok telle flere beundrere etter denne utgivelsen, med René Jacobs suverene grep om partituret, besatt med ideelle solister: Bernarda Fink (Orfeo), Veronica Cangemi (Euridice) og Maria Christina Kiehr (Amore). De synger lett, men med stor klangprakt, og treffer tonefallet i musikken som hos Gluck er utslagsgivende for om sangen klinger som vellyd eller som dyptfølt klage.

Men like viktig er balanseringen av vokal- og instrumentalklang. Her oppnår Jacobs det maksimale med Freiburger Barockorchester, fordi stoffligheten i orkestersatsen får slippe til i skjønn forening med velklangen, som er så vakker så vakker, men som behøver motstand for at verket skal slå gnister som musikkdrama.

Slik blir dette noe så sjeldent som en innspilling som har alt, skjellsettende som ny standard for Gluck-fortolkning.